Artikkel av Anine Kieriuf om jussen og ytringsfriheten:
"Er det lov å omtale terrorhandlinger på en forherligende måte?"
"Mange har spurt meg om NTNU-professorens uttalelser om 7. oktober. La meg si noe generelt om det juridiske.
Dette er saken: Under et debattmøte i Trondheim 21. april beskrev NTNU-professor Bassam Hussein Hamas-angrepet 7. oktober 2023 som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». I etterkant er han blitt politianmeldt for uttalelsen. Til Adresseavisen har Hussein sagt at dette ble sagt i en spesiell kontekst, og at han kunne ha brukt et annet ord enn «vakreste».
Teksten ble først publisert på Anine Kierulfs Facebook-side.
Mange reagerer sterkt på NTNU-professorens uttalelser om 7. oktober. Det er akkurat som det skal være – som samfunnsborgere bør vi gå i rette med det vi mener er galt, hvis vi tenker at det kan bidra positivt. Det er et sentralt poeng med ytringsfriheten – for samfunnssamtalen vår kan ikke styres ovenfra, den må håndteres av oss, nedenfra. Sosial mobilisering gjennom tydelig motmæle er en forutsetning for den meningsbrytningen demokratiet forutsetter. Jo mer begrunnet, jo mer opplysende.
Jeg har fått en del henvendelser om et annet spørsmål, nemlig om jusen – om ytringer som omtaler utførte terrorhandlinger på en forherligende måte egentlig er lov. Jeg får ikke svart ut alle, men bare til det generelle:
Det å omtale vold som alt er begått – som ligger i fortiden – på en rosende måte, var forbudt i Norge, men forbudet ble opphevet med straffeloven av 2015. Voldsforherligelse er altså ikke straffbart i Norge.
Det som kan være forbudt, er oppfordringer til fremtidige handlinger – for eksempel terror.
Rettslig sett skiller vi mellom ytringer og handlinger. Det er i utgangspunktet ulovlige handlinger vi forbyr, ikke ytringene som kan føre til disse handlingene. Noen ytringer er imidlertid forbudt. Enten fordi de fører til noe fælt her og nå – som trusler, eller fordi de med en viss sannsynlighet kan føre til ugreie handlinger i fremtiden.
Det kan tenkes tilfeller der en subjektiv meningsytring – en forherligelse av noe i fortiden – kan tolkes som en oppfordring til noe i fremtiden. Dette er i tilfellet et spørsmål ikke om juridisk tolkning, men om vanlig språktolkning. Momenter i denne vurderingen kan være er hva slags posisjon forherligeren har, hvem hen snakker til, om en slik ytring i en gitt situasjon med rimelighet kan antas å bli forstått som en oppfordring generelt, eller i den kretsen hen snakker til, for eksempel basert på tidligere reaksjoner på talerens ytringer, forsamlingens handlinger eller øvrig kontekst.
Som ved språktolkning av alle ytringer som kan medføre straff, skal man, slik Høyesterett presiserer, anlegge et forsiktighetsprinsipp: «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen».
Grunnen til at vi har dette forsiktighetsprinsippet, er av hensyn til demokratiet: Vi vil ikke risikere å straffe mer enn det Stortinget har hjemlet straff for.
Spørsmålet om når forherligelse kan være oppfordring, ble satt på spissen i en sak fra Borgarting i 2014, der tiltalte etter en konkret tolkning ble frifunnet for flere slike forherligelser (men dømt for andre forhold).
Diskusjonen om voldsforherligelse skal være straffbart eller ei, har vært langvarig i Norge. Den startet alt forut for vedtagelsen av den gamle straffeloven i 1902. Jeg laget en podkast om dette for noen år siden, for dem som er interessert i argumenter for og mot et slikt forbud.
NB: Dette er skrevet om jusen, på generelt grunnlag, og ikke om den konkrete saken. Saken er anmeldt, og konkrete vurderinger er en sak for påtalemakten og domstoler."
Jan Marton Jensen
Kilde:
7. mai 2026
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wrRe11/er-det-egentlig-lov-aa-omtale-terrorhandlinger-paa-en-forherligende-maate
