To nylige artikler i The Guardian om utsultingen av folket i Gaza, se Kilde.
28. januar 2024: "Famine in Gaza is being made ‘inevitable’, says UN rapporteur" "Countries
defunding UNRWA, the main aid distributer in Gaza, accused of
collectively punishing more than 2.2 million Palestinians"
31. januar 2024 Alex de Waal "Unless Israel changes course, it could be legally culpable for mass starvation" "Gaza
is on the brink of famine. If the US and UK fail to use every possible
lever to stop the catastrophe, they will be complicit"
To artikler skrevet av fagfolk innen området. Klar melding om faren, og om ansvaret.
Published online by Cambridge University Press:
21 February 2023
John Dugard: The choice before us: International law or a ‘rules-based international order’?
Her diskuterer John Dugard det president Biden skrev i 2022 om saken, da gjaldt det krigen i Ukraina. Han introduserer slik: "1. Introduction
On 2 June 2022 President Biden published an op-ed in the New York Times
titled ‘How the US is willing to help Ukraine’ in which he declared
that Russia’s action in Ukraine ‘could mark the end of the rules-based
international order and open the door to aggression elsewhere, with
catastrophic consequences the world over’.Footnote 1
There is no mention of international law. Later, in a press conference
at the conclusion of the June 2022 NATO Summit Meeting in Madrid, he
warned both Russia and China that the democracies of the world would
‘defend the rules-based order’ (RBO).Footnote 2
Again, there is no mention of international law. On 12 October 2022 the
US President published a National Security Strategy which makes
repeated reference to the RBO as the ‘foundation of global peace and
prosperity,’Footnote 3 with only passing reference to international law.Footnote 4
The term ‘rules-based order’ is so frequently used by American
political leaders, such as President Biden and Secretary of State Antony
Blinken, that, according to Professor Stephen Walt of the Kennedy
School of Harvard University, it ‘seems to have become a job requirement
for a top position in the US foreign policy apparatus’.Footnote 5
The clear inference to be drawn from this is that the failure to invoke
international law and instead to appeal on most occasions to a
‘rules-based international order’ on the part of the United States is
considered and deliberate.Footnote 6
What is this creature, the ‘rules-based international order’, that
American political leaders have increasingly invoked since the end of
the Cold War instead of international law? Is it a harmless synonym for
international law, as suggested by European leaders? Or is it something
else, a system meant to replace international law which has governed the
behaviour of states for over 500 years?"
............................
Ja, hva betyr dette begrepet som USA bruker: Rules Based Order?
Dette diskuteres av Bertrand Arnaud på Twittter 13. november 2023, se Kilde. Og han følger opp den 29. januar (på Twitter,se Kilde) i lys av: - ICJ-dommen - UNRWA-behandlingen av donorer
Arnaud skriver 29. januar: "I've been saying since the start of the war on Gaza that one key - if not THE key - prism through which one should read the conflict is that it's a fight between America's "rules-based order" and international law (see my original post)
https://twitter.com/RnaudBertrand/status/1724098877727641720 Sadly, since then events have gradually confirmed this, culminating in the recent cancellation of UNRWA funding by the collective West - led by the US - which is the starkest and most cynical confirmation that this prism is unfortunately correct."
Et videre utdrag:
"Yet that's exactly what they did. A mere few hours after the ICJ ruling they cut UNRWA's funding. I believe that as of this writing we're at 10 Western states having done so, with the US having initiated the move, followed by its henchmen.
So in effect we have proponents of the "rules-based order" yet again in a frontal assault against international law."
Det USA-ledede angrepet på UNRWA, straks ICJ-dommen var klar, er egentlig et sterkt angrep på ICJ. ICJ- dommerne skal forstå hva som gjelder i praksis.
USA ved president Bush har tidligere "angrepet ICC" ved loven som kalles "Invade Hague Act" fra august 2002, se Kilde.
Konklusjonen må bli: Ifølge USA skal dommerne i Haag, både ICJ og ICC vise respekt for USA.
"Israeli Settlers Have Found a New Way to Abuse Palestinian Shepherds: Bankrupting Them"
"This
week police impounded 700 sheep, claiming they had passed through a
forbidden zone. To retrieve the animals the shepherds paid 150,000
shekels to the settlers' regional council."
Det er i den israelske avisen Haaretz dette beskrives den 27. januar 2004, se Kilde. Ytterligere innsikt er det hos "Jordan Valley Solidarity" også den 27. januar, se Kilde:
"Shooting camels, arresting livestock and digging children’s graves – Al Nakba continues in the Jordan Valley"
Israel tar i bruk alle mulige virkemidler for fordrive palestinerne fra Jordadalen. Det er rart at denne etniske rensingen får fortsette uten nevneverdig oppmerksomhet. Hvor ligger svikten?
Det undersøkes om IDF har brukt giftgass under krigføringen i Gaza, der 3 israelere ble drept:
Haaretz 17. januar 2024:
"IDF Says Unclear How Three Hostages in Gaza Died, but They May Have Been Poisoned or Suffocated"
"The
Israeli army repatriated in December the bodies of three hostages - a
civilian and two soldiers - who were killed in Gaza, and questions on
the circumstances of their deaths still remain open".
Haaretz 26. januar 2024
"The Israeli Army Said Their Captive Son Was Killed by Hamas. Then the Pathologist Showed Up"
"After
her son was taken hostage by Hamas and found dead in Gaza, and a
postmortem examination of his body and an army report about his death
were both inconclusive, an enraged Maayan Sherman is demanding answers
from the IDF – and the state."
Moren til den ene av de drepte, Ron Sherman, krever svar. Hun mener sønnen døde av giftgass.
Den israelske journalisten Yigal Levy reagerer på alle hendelser i Gaza der IDF-soldater viser hva de gjør med å lage "skryte-vidoer" som publiseres på nettet. Han sier dette viser at IDF-ledelsen har mistet kontrollen over soldatene. (HELE artikkelen nedersd under Kilde):
Opinion |
"The Israeli Army Must Act Before Some of Its Soldiers Turn Into Lawless Gangs
Han gir mange eksempler på lovløsheten. Og avslutter sin vurdering slik:
More worrying is the collapse of the army
hierarchy. The chief of staff hears the calls for revenge, see the
breaches of discipline, the disparaging attitude towards the open-fire
rules, but he does almost nothing. The right-wing terror has fallen on
him.
The
army does not even hear the warnings sounded about these acts and their
potential for lawsuits against Israel. It is only called out to stop
the spreading looting, but is sufficed by a call by the IDF chief
education officer in a statement that is not a clear command, and
presents the looting as harmful to the army and not a breach of the
moral command, "Thou shalt not steal."
It
is possible that the IDF is leveraging the passions of the soldiers and
their commanders to instill battle spirit, but after the war an effort
will have to be made to rehabilitate the ground forces before some of
them become gangs."
Israeli soldiers in southern Gaza, this month.Credit: David Bachar
It is possible to consider the videos of soldiers shown at The Hague as
anecdotal and accuse the right wing of distributing them. But the truth
is that it marks a precedent: soldiers exploiting social media to
challenge the senior command and even the political leadership, which
the extreme right believes is too restrained.
The challenge is direct, by means of
messages opposing a cease-fire, attacking High Court of Justice rulings,
objecting to the supply of food to Gazans, criticizing the air force's
restraint and deciding that there are no innocents in Gaza.
It is also indirect, with a range of comments that contravene the army's declared values: signs demanding the return to Gush Katif,
religious ceremonies such as bringing in Torah scrolls and putting
mezuzahs on Gazan houses, demonstrating enthusiasm over the destruction
of homes (for example, a female soldier rejoicing in a destroyed
children's room), ritual-religious damage
to mosques, calls for revenge and reports of carrying it out, such as
boasting by a reservist company commander, "Battalion 2908 has entered
Beit Hanoun and done what Shimon and Levy did to Nablus."
We're not just talking about soldiers venting. Field commanders are
cooperating and sending messages of vengeance, such as the order of the
day by Division 36 commander Brig.-Gen. David Bar Kalifa ("He took
revenge upon his adversaries" (Deuteronomy) or a battalion commander at
Training Base 1, the officers' training base, who called not to repeat
the mistake of King Saul, who was merciful to Amalek.
This reached a peak when 90 reservist battalion commanders petitioned
the IDF chief of staff not to stop in Gaza, Lebanon, and the West Bank
until victory. Such a public challenge by reservist officers about what
they consider to be a rest
Nor is this mere rhetoric; it is reflected by conduct in the field. It is enough to say that the shooting of the three escaped hostages
would not have happened were it not for the open-fire orders
disregarding the law, when in practice every Gazan man is considered a
legitimate target. And we are not yet talking about the violent conduct
in the West Bank, which in practice seeks to ignite an armed uprising in
that sector.
These
actions should be considered an escalation in processes of the past 20
years, which are centered on challenges by the national-religious camp
and an uprising by blue-collar soldiers (following the Elor Azaria
affair) against the IDF's supposed restraint. This is an attempt to
reshape the army into a pincer movement, an uprising from below backed
by the right-wing leadership, and expressed, for example, by the actions
taken against the IDF chief of staff when he dared suspend soldiers who
desecrated a mosque in Jenin.
More worrying is the collapse of the army
hierarchy. The chief of staff hears the calls for revenge, see the
breaches of discipline, the disparaging attitude towards the open-fire
rules, but he does almost nothing. The right-wing terror has fallen on
him.
The
army does not even hear the warnings sounded about these acts and their
potential for lawsuits against Israel. It is only called out to stop
the spreading looting, but is sufficed by a call by the IDF chief
education officer in a statement that is not a clear command, and
presents the looting as harmful to the army and not a breach of the
moral command, "Thou shalt not steal."
It
is possible that the IDF is leveraging the passions of the soldiers and
their commanders to instill battle spirit, but after the war an effort
will have to be made to rehabilitate the ground forces before some of
them become gangs.
Han tar for seg siste Davos-møte, aktørene der, og skriver bl.a om Gaza. Jeg ser han utelater det som må kalles "elefanten i rommet". Og det velger jeg å legg inn 2 kommenter til:
Min kommentar 1 i Aftenposten:
"Det Kjetil B Alstadheim IKKE tar opp her er den egentlige kjernen ved Gaza-krigen:
At ICJ nå har til avgjørelse om 56 år med israelsk okkupasjon av palestinske områder er LOVLIG etter Folkeretten.
Vesten, med USA i spissen har latt det gå TO generasjoner FØR man tar alvorlig hvilke rettslige grunnregler som gjelder i verden.
Straks etter 2. verdenskrig tok man dette virkelig alvorlig, ref FNs Charter og 4. Geneve-konvensjon fra 1949.
Nå skriver vi 2004 og ser følgene av at man har latt "makta rå".
Siden det POLITISKE lederskapet har sviktet i 56 år, så må den 4. statsmakt ta desto MER ansvar.
Det er her Aftenposten svikter, som så mange andre medier."
Min kommentar 2 i Aftenposten:
"Her faller Alstadheim sin "morsomme" skrivestil gjennom på sakens alvor.
"Artighetene" blir døgnfluer.
Alstadheim kunne tatt fram Kåre Willochs klare analyse i Aftenposten 14. januar 2009:
"'Unlawful, Unethical, Horrifying': IDF Ethics Code Author on Alleged Use of 'Hannibal Directive' During Hamas Attack"
"Asa
Kasher, the philosopher who wrote the IDF's Code of Conduct, tells
Haaretz that incidents in which the infamous operational order may have
been used on October 7 must be investigated immediately: 'There is
absolutely nothing [in the code] to allow someone to kill an Israeli
citizen, in uniform or not'"
Forfatteren av IDFs "Cod of Conduct" klargjør at den såkalte Hannibal-prosedyren er ulovlig. Han sier at noe av det som skjedde 7. oktober må undersøkes snarest. I fokus er den bombingen som ble utført av IDF mot et hus i Beeri, der det var Hamas-krigere som hadde tatt 14 israelere som gissel:
"Kasher stridently agreed with the families that an investigation is
needed immediately, starting with the Military Defense Counsel and if
need be moved to the State Attorney. "How is it possible that a high
ranking army official would give a command that so immediately and
definitely endangers the life of so many civilians? It's just
horrifying."
Ny Info: 6. februar 2024 Haaretz: "Israeli Army Probing Death of 12 Hostages in Kibbutz Be'eri House Shelled on Orders of Senior Officer"
"General
Staff team to ask Brig. Gen. Barak Hiram, the commander who gave the
order to fire, for his version of events on October 7. The IDF had
originally planned to wait until the end of the war before investigating
the incident."
Flere tiår med folkemordforskning har vist oss at vi bør ta faresignaler på alvor, selv om det er vanskelig og ubekvemt.
Med stevningen av Israel for Den internasjonale domstolen (ICJ) er debatten om Gaza-krigen over i et juridisk spor – denne gangen om det kompliserte folkemordbegrepet.
Folkemord er et svært vanskelig begrep å anvende i juridisk forstand: Folkemordforskningen viser at det nesten alltid er umulig å påvise at det foreligger en hensikt om å ødelegge en befolkning før folkemordet for lengst er en realitet. Dessuten er det et omstridt begrep. Likevel er folkemord debattert av langt flere enn palestinaaktivister. Allerede 10. novemberrykket den israelske holocaust-eksperten Omer Bartov utog påpekte at åpenbare risikofaktorer for folkemord er til stede i krigen.
Et smertefullt og komplisert begrep
Å ta i bruk folkemordbegrepet i en kritikk av Israels krigføring er særlig sensitivt og kan oppleves som smertefullt for jøder i og utenfor Israel. Fordi folkemord som begrep, juridisk kategori og forskningsfelt springer ut av holocaust. En diskusjon om folkemord kan derfor tolkes som en beskyldning mot Israel om å begå et nytt holocaust – og da implisitt at israelske styresmakter er like ille som nazistene.
Men i folkemordforskningen er ikke holocaust enerådende for hvordan man forstår fenomenet. En vanlig misforståelse er dessuten at det forut for folkemord alltid foreligger en klar plan om utryddelse. Den saken som nå pågår i ICJ, og en diskusjon om risikofaktorer, kanikkelegitimere påstander om at det som skjer i Gaza, er det samme som holocaust, eller at det foreligger en overordnet utryddelsesplan.
Folkemordkonvensjonen pålegger alle stater åforhindrefolkemord, ikke bare straffe gjennom rettsprosesser i ettertid. Når den norske utenriksministeren sier at spørsmålet må avgjøres av en kompetent domstol, er det i og for seg korrekt. Men skal påbudet om å forhindre folkemord ha noen mening, kan man naturligvis ikke vente på en årelang domstolsbehandling. Da må man anvende etablert kunnskap om risikofaktorer, selv om spørsmålet er betent, og selv om det er vanskelig å bevise at den juridiske terskelen for å definere noe som folkemord er nådd.
Fakta
Folkemord
Folkemordkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 9. desember 1948. Den pålegger stater å forhindre og straffe folkemord.
Folkemord er der definert som «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan». En befolkning må angripesfordiden tilhører en bestemt gruppe.
Folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten kan straffes i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Men Den internasjonale domstolen (ICJ) kan kun behandle brudd på Folkemordkonvensjonen.
Hamas’ angrep: En forbrytelse mot menneskeheten
Det hersker ingen tvil om at angrepet på Israel 7. oktober og den pågående gisseltagningen er folkerettsstridig. Hamas og andre grupper begikk en rekke krigsforbrytelser, inkludert massedrap på sivile, seksuell vold og gisseltagning.
Det er også rimelig å mene at angrepets omfang og brutalitet gjør det til en «forbrytelse mot menneskeheten».
Hamas har ikke kapasitet til å utgjøre noen reell risiko for folkemord mot Israel, men det ligger engenocidalog antisemittisk ideologi til grunn for Hamas’ virksomhet. Denne kan spores både i organisasjonens grunnlagsdokumenter og i trusler om nye angrep.
Selvsagt må Israel forsvare seg mot Hamas. Kritikken av krigføringen handler heller ommåtendette gjøres på.
Selvsagt må Israel forsvare seg mot Hamas. Kritikken av krigføringen handler heller ommåtendette gjøres på. En diskusjon om folkemordrisiko på Gaza reflekterer den enorme risikoen sivilbefolkningen lever under som et resultat av bombeangrep som rammer sivile uforholdsmessig hardt, antallet barn som er drept eller etterlatt uten familie, og fordrivelsen og avskjæringen av nødhjelp som setter en stor del av Gazas befolkning i akutt fare.
Advarsler om etnisk rensing og folkemord
Det tok ikke lang tid etter angrepet 7. oktober før det kom advarsler om at Israel kunne komme til å begå alvorlige folkerettsbrudd. Den israelske menneskerettighetsjuristenMichael Sfard advarte allerede 16. oktoberom at 7. oktober-traumet kunne bli brukt til å rettferdiggjøre etnisk rensing. Han advarer om at de ekstreme medlemmene av Israels regjering lenge har ønsket å fortsette fordrivelsen fra 1948. Siden har retorikken som indikerer etnisk rensing, eskalert.
I sinkronikk i New York Timesvel en måned inn i krigen skrev Omer Bartov at det ikke var bevis for folkemord, men at det var sannsynlig at både krigsforbrytelser og til og med forbrytelser mot menneskeheten finner sted på Gaza. Like fullt, skrev han, er det åpenbart at risikofaktorer for folkemord er til stede. Særlig fordrivingen av innbyggerne på Gaza og politiske uttalelser kan tyde på at dette er en form for etnisk rensing.
Han pekte også på strømmen av dehumaniserende og ekstremistisk retorikk fra israelske politiske ledere, inkludert statsminister Benjamin Netanyahu. Historien har vist oss, skriver Bartov, at folkemord ofte starter med etnisk rensing.
Folkemord som sikkerhetspolitikk
En radikalisert sikkerhetspolitikk er en ytterligere risikofaktor for folkemord og lignende massevold, som ikke springer ut av ondskap, totalitær ideologi eller en rasistisk utryddelsesplan.
En sammenlignende studieav folkemord og massevold fra 2022 viste hvordan ekstreme krefter innenfor et konvensjonelt militært og politisk regime kan fortolke konflikter i radikal retning. En slik tilnærming forklarer hvorfor folkemord og massevold kan fremstå som politiske og moralske katastrofer sett utenfra, mens det fremstår som helt nødvendig og akseptabelt selvforsvar for dem som begår handlingene.
En rekke uttalelser fra israelske politiske og militære ledere, mange er gjengitt i Sør-Afrikas sak for ICJ, fremstiller Hamas nettopp som en eksistensiell trussel og visker ut skillet mellom sivile og militære mål.
Hamas’ brutalitet er ikke en omstendighet som gjør risikoen for folkemord og massevold mindre: Fordi angrepet 7. oktober spiller rett inn i den radikale sikkerhetsideologien, og fordi Hamas’ gisselholding og rakettangrep vedvarer,økerdet risikoen for at krigens dynamikk skal utarte til noe enda verre.
En nødvendig advarsel
Etter Bartovs advarsler 10. november er situasjonen for sivile på Gaza bare blitt verre.
En ledende internasjonal ekspert på bruken av sult som politisk våpen, Alex DeWaal,advarer om at det er en reell risiko for massiv sultedødpå Gaza, og at sult bevisst blir brukt som våpen. Likevel kan ICJ komme til å avvise Sør-Afrikas påstand om at det blir begått folkemord.
Utsulting av sivile kan være en krigsforbrytelse
Folkemordkonvensjonen blebevisst utformet for ikke å omfatte krigføringsom rammer sivilbefolkningen på en katastrofal måte, hvis det ikke lar seg dokumentere at det foreligger en spesiell hensikt om å ødelegge et folk på bakgrunn av deres gruppetilhørighet. Men utsulting av sivile kan være en krigsforbrytelse, og det viser at visse krigsforbrytelser kan være like alvorlige som folkemordhandlinger.
3. januar gikk den israelske avisenHaaretz ut på lederplassog ba om at folkemordanklagen måtte bli en vekker for Israel. Israel er, som avisen skriver, ledet av en ekstremistisk regjering med medlemmer som snakker åpent om å utslette Gaza og sulte ut befolkningen.
Fra forskningen vet vi at visse risikofaktorer kan trekke partene ned i en enda dypere katastrofe enn den som allerede utspiller seg. Flere tiår med folkemordforskning har vist oss at vi bør ta faresignaler på alvor, selv om det er vanskelig og ubekvemt.
