Når vokterne må voktes

Revisorfaget er tillagt fundamentalt ansvar i forretningslivet.
De skal gå god for at selskapers regnskapsførsel er korrekt  og kan stoles på.
Derfor er revisorfaget underlagt autorisasjon ... og nyter stor respekt.

Dette er utgangspunktet.
Men der er mørke skyer ... ikke bare i horisonten.
Skyene er der NÅ. Og det gjelder de STORE, internasjonale revisjonsaktørene.

Allerede for ca 20 år siden hadde vi Enron-skandalen.
Der regnskapskonstruksjoner plasserte skyld og gjeld som Enron hadde UTENFOR balansen ved hjelp av krumspring innnen regnskapsførsel. - Og dette ble godkjent i mange år av revisjonsfirmaet Arthur Andersen, et av verdens største. Da Enron-boblen sprakk ble Arthur Andersen dratt med i dragsuget ... og ble avviklet.
- Idag inngår Enron-skandalen i undervisningen  i regnskapsfagene ved våre høyskoler ... til skrekk og advarsel.

Da er det skremmende at de store revisorfirmaene internasjonalt dukker opp igjen i mediebildet i disse dager. Det er dårlig nytt for revisorfaget. Og de nye tilfellene er så alvorlige ... og mange ... at det må fokus og tiltak til.
Her er et knippe av nylige dårlige nyheter:

"PwC hit with largest ever fine by financial watchdog...again."  ( The Telegraph 16. aug 2017)

"Italy Antitrust fines 'big four' accounting firms total of 23 million euros" (Reuters 7. nov 2017)

 "KPMG to be investigated over Carillion auditing."  (The Guardian 29. jan 2018)

 "Corruption Gutted South Africa’s Tax Agency. Now the Nation Is Paying the Price."   (NY Times 10. juni 2018)

 "KPMG fined $4.3 million in Britain over audit of Quindell   (Reuters 11. juni 2018)

.........................................

Eksemplene er mange ... de dårlige nyhetene internasjonalt innen faget står nåomdagen omtrent i kø.

Og følgene av revisjonsfirmaenes svikt er meget alvorlige ... det er bare å gå inn i eksemplene ovenfor så ser man store konkurser og unnaluring av verdier, der det er småleverandører og eller skattebetalerne som sitter igjen med regningene.

Dessverre vitner dette om svikt i revisjonsfirmaenes grunnleggende oppgave ... å vurdere nøktert og pålitelig kundenes reelle finansielle situasjon. 

For revisorene står her i et leverandør-kundeforhold. Og det er kansje DET som er svakheten.:

At man strekker seg lengre enn ønskelig overfor gode og viktige kunder.

Her er man kanskje ved sakens kjerne. 

For hva skjer når man ikke kan stole på vokterne? ... og  det er snakk om store samfunnsverdier?

Da må der  MER enn bøter til ... for da er man på etterskudd.

Da må der kanskje være et mulig ris bak speilet ... et offentlig "statsrevisor-embete", som trekker ut utvalgte revisjonsområder/selskaper til stikkprøver. 

Og der tvilsom revisjon anmerkes offentlig FØR  selskapene går konkurs.

For de store revisjonsfirmaene virker ikke å ha selvjustis nok.


Skudeneshavn  11. juni 2018

Jan Marton Jensen


Ny info:

 

11. april 2022

https://www.icij.org/investigations/pandora-papers/mordashov-pwc-russia-richest-offshore/

2. juli 2020
https://www.insurancejournal.com/news/international/2020/07/02/574138.htm

18. april 2019
https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/apr/18/big-four-auditors-failing-watchdog-not-fit

Naive politikere

Det har vært store endringer for aviser de siste årene:
- Annonseinntektene er gått ned med 50%  siden 2007.
- Digital annonsering har nå 77% av markedet.
- 2/3 av veksten på verdensbasis går til Facebook og Google.
- Norske aviser er blitt fattigere, og gravende journalistikk er nesten fraværende i en tid hvor vi nettopp trenger  oppegående aviser som kan sette søkelyset på skjevheter i samfunnsutviklingen.

Facebook og Google betaler i praksis ikke nevneverdig skatt.
Gjennom "skatteoptimalisering" sluses inntektene til skatteparadis.
Her må våre politikere være høyt og synlig på banen med  skatteløsninger som treffer i denne nye situasjonen.

I Norge har våre politikere bestemt at kjøp ved netthandel fra utlandet under 350 kroner skal være momsfritt og tollfritt. En klar favorisering, ja i praksis en subsidiering av utenlandske produsenter.
Og likeledes en støtte til Facebook og Google som formidler av annonsene.

Så skattefrihet er noe man gir til utlandet ... at norske politikere gjør slike valg er oppsiktsvekkende. - Det er skatteunndragere som Google og Facebook som tjener dobbelt på norsk naivitet.

Denne subsiderte netthandelen eksploderer i volum.
Og det jukses  med den angitte verdisettingen.
Ytterligere importeres ulovlige stoffer og produkter som kan være helsefarlige.
Norske tollmyndigheter kontrollerer kun en brøkdel av forsendelsene.

Dette må være toppen av naivitet av norske politikere:
- Direkte støtte til utenlandske produsenter/forhandlere på bekostning av norske.
- Støtte til Facebook og Google på bekostning av norske aviser og medier.
- Bidrag til import av ulovlige og helsefarlige produkter.

Når det nå er avdekket at Facebook og Google/Youtube er misbrukt som medier til å angripe demokratiet ... da er på tide at norske politikere våkner opp av dvalen og tar til vettet.
For verre enn denne nåværende 350-kroners-ordningen kan det ikke bli.



Skudeneshavn  2. juni 2018

Jan Marton Jensen


Publisert i Haugesunds Avis 21. juni 2018
https://www.h-avis.no/debatt/meninger/leserinnlegg/naive-politikere/o/5-62-639926

Ny info:
21. desember 2019
https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2019/12/21/195635677/forventer-405-millioner-kroner-ekstra-i-inntekter-nar-350-kronersgrensen-fjernes

Mangelfull samfunnsplanlegging i Karmøy - Nå kan moderne byplaner rette dette opp

Karmøy kommune har en omfattende kommuneplan.
Samfunnsdelen vedtatt 16. juni 2015 er på 160 A4-sider.
Allikevel er der en stor svakhet ved planen ... Byutvikling.
Her er planen meget svak, noe som gjenspeiler kommunens manglende fokus på dette viktige området over årene. Man må nesten smile når det under fremtidig byutvikling (side 112) skrives om "Båndbyen Kopervik-Åkrehamn", der midtpunktet blir i Veakrossen.
Oppdaterte og moderne byplaner er fokusert på å forsterke by-sentrene, som sosiale, kulturelle og kommersielle møteplasser. Da tenker man fortetting, fortetting, ja kompaktbyer og bruk av alle virkemidler som styrker bysentrene og gir opplevelser for menneskene der.
Moderne byplaner er en viktig premissgiver for både samfunnsdel og ikke minst arealdel av kommuneplanen.  
Uten helhetlige og moderne, oppdaterte byplaner har man ingen brukbar og operativ kommuneplan.
Her har Karmøy hatt svikt nå mange  år.
Byutviklingsprosjektene fra 2010-2011 er nå 7-8 år gamle, og ikke oppdaterte.
Det sies rett ut i kommuneplanen for 2014-2023 (side 113):
"Grunnet ressursknapphet er det vanskelig å videreføre disse prosjektene".
Javel, "ressursknapphet", men tydeligvis også manglende politisk og administrativ forståelse og dermed prioritering, når moderne, ajourførte og helhetlige byplaner som nevnt er en bærebjelke i en kommuneplan.
- Alle de tre byene på Karmøy: Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn har lidd under denne svakheten.

Omsider, nå i april 2018 er det laget utkast til byplaner, og disse er behandlet i formannskapet 9.april.
Da er startskuddet gått for virkelig å gå grundig inn i saksområdet, skaffe seg oppdatering på offensiv moderne byplanlegging og om kompaktbyer.  Haugesund har allerede ajourført seg om moderne byplanlegging/kompaktbyer, og nylig sluppet til eksterne fagkrefter for å få nye impulser utenfra.
Det samme bør gjøres for Karmøy.

Både Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn har sine særegne utfordringer.
De er småbyer under betydelig press, der handel og arbeidsplasser forsvinner fra sentrum i Kopervik og Skudeneshavn ... mens Åkrehamn kanskje leter etter sitt egentlige sentrum.

Hver by krever sin egen løsning, og kanskje er det lettest å ta kulturbyen Skudeneshavn for seg først.
Her har allerede storsamfunnet ved Riksantikvaren lagt et fundament for Gamlebyen og Sentrum med fredningsordningen. Denne gir muligheter, men har også begrensinger for utbygging/fortetting av sentrum i Skudeneshavn.
Da er det er skuffende at Karmøy kommune ikke hadde et parallelt løp med denne fredningsplanen.
For når storsamfunnet griper inn med reguleringer da faller til kommunen å komplettere med sine planer slik at Skudeneshavn får en helhetlig plan, og slik at fredningens begrensinger så langt mulig kan kompenseres med utfyllende kommunale planer.
Og i Skudeneshavn har kommunen store muligheter knyttet til det konsentrerte området i kommunal eie der det allerede ligger  aldershjem/leiligheter, ungdomsskole, barnehage, helsehus og idrettsanlegg med to haller, og direkte utgang til flotte naturområder.
Skudeneshavn er allerede en kompaktby, der det er liten gangavstand mellom de sentrale områdene.
Og dette kommunale området er også i "rullator-avstand" fra sentrum. Det er en sjeldenhet at et slikt område er tilgjengelig for planlegging og utviklig så nær en bykjerne ... kanskje det ikke finnes tilsvarende noe annet sted i Norge.
Det er pekt på at dette området kunne utvikles videre til et senter for folkehelse og for frivillighet.
Innen for begge disse områdene er kommunen pålagt å ha en offensiv strategi, og her kunne man virkelig vist vei med tilrettelagte bygg og løsninger av interesse på nasjonalt nivå. - Slipp ideene til i et et samarbeid med kommune, lokale krefter og eksterne fagfolk.

Man kommer ikke utenom ved byutvikling at kommunen må være meget bevisst i sine reguleringsplaner og ikke minst i planer for kommunale bygg. Dette er særdeles viktige byggeklosser i en byplan, og lokalisering utenfor disse svekker byene betydelig. Spesielt gjelder dette for institusjoner der frivilligheten kan spille en stor og positiv rolle.

Så anbefalingen er:
Trinn 1: Bevisstgjøring om moderne byplanlegging/kompaktbyer, - slipp eksterne fagkrefter til.
Trinn 2: Idekonkurranse og bypanlegging for Skudeneshavn, med spesiell vekt på muligheter i  "F-senterområdet", i rullator-avstand fra bysentrum og naturområdene.
Trinn 3: Kopervik, som trenger et offensivt løft og en god plan for å snu utviklingen i sentrum.
Trinn 4: Åkrehamn ... der man kanskje har bedre tid.

Skudeneshavn, 29. mai 2018
Jan Marton Jensen


Publisert som leserinnlegg i Haugesunds Avis 6. juni 2018:
https://www.h-avis.no/debatt/leserinnlegg/nyheter/mangelfull-samfunnsplanlegging-i-karmoy/o/5-62-630186

Ny info:

8. november 2021  Debattinnlegg i Hgsd Avis, og min kommentar til debattinnlegget
https://www.h-avis.no/byutvikling-ute-av-kontroll/o/5-62-1262246

Karmøys fastlandsside - En studie i planløshet

Her kommer en ytring fra 12. oktober 2015.
Denne har jeg plukket fram og ajourført idag 2. april 2019.
Fordi omsider er nå der vilje til å engasjere folket lokalt og konkret i samfunnsplanleggingen for fastlandssiden i i Karmøy.

Synspunktet fra 12 oktober 2015: "En studie i planløshet"
Tar man idag et oversiktsbilde fra luften av Karmøys sentrale fastlandsside er det to ting som er iøynefallende:
- Oasen kjøpesenter
- Rundkjøringer og veianlegg

Og også spredt boligbygging, litt her og litt der.
Noen få offentlige bygg ... alle i sin tid planlagt med begrenset areal.
Men det fremtredende er kjøpesenteret og ikke minst veianleggene ... man skal tydeligvis et eller ANNET sted.

Karmøys fastlandside har mange innbyggere, og med et potensial til å være mer enn en soveby for Haugesund.
Norheimsområdet kunne blitt et fullverdig eget lokalt senter.
Men da måtte det offentlige (les Karmøy kommune) hatt en PLAN for hvordan et slikt senter skulle inneholde viktige offentlige bygninger og servicetilbud.
Skole, kirke, bibliotek, sykehjem/eldresenter kunne vært byggeklosser i en SAMLET plan for området.
Nå er det mer et eksemplet på "litt her og litt der".
Det har tydeligvis aldri vært tenkt noen samlet og overordnet plan.
Et trist eksempel er syke- og aldershjemmet. Et i utgangspunktet nytt anlegg.
Men da Samordingsreformen ble en realitet ble de eldre som bodde der ofret på reformens alter, og senteret gjort om til mottakssenter for denne reformern, på bekostning av de eldre som bodde der, de ble omplassert.
Og da man ville utvikle senteret til å dekke BEGGE behov ... da var der ikke PLASS for ekspansjon.
Ingen hadde tenkt langt nok framover og sikret arealer nok.

NÅ pekes det ut et NYTT område på Spanne.
Langt utenfor det naturlige senteret som er på nede på Norheim.
En bekreftelse på planløsheten, og "litt her og litt der".

Kanskje kunne noe vært berget da Agro ble avviklet og dettte sentrale området ble tilgjengelig.
Men  det toget er vel gått?
===================

Tillegg 2. april 2019: "La de eldre være i sentrum"
Ovenstående er ytret 12.oktober 2015. ... og nå er det gått 3,5 år.
Og omsider kommer diskusjonen, ref det tillyste møte 5. april 2019.
Noen har skjønt at samfunnsplanlegging må høyere opp på dagsorden og at de det gjelder må inkluderes i en offentlig debatt.
Og da må utgangspunktet være at sentrale offentlige institusjoner er en del av en bevisst by- og senterplanlegging. Spesielt viktig er lokaliseringen av institusjoner for de eldre.
Plassering av slike institusjoner i vegkryss og/eller langt ute på landet .... det er tenkning som for lenge siden er utgått på dato.


Skudeneshavn, 12. oktober 2015  og med tillegg 2. april 2019

Jan Marton Jensen


Innsendt til Hgsd Avis 3. april 2019
Publisert på nett i Hgsd Avis 5. april 2015
 https://www.h-avis.no/debatt/leserinnlegg/karmoy/karmoys-fastlandsside-en-studie-i-planloshet/o/5-62-791660


Ny info:

1. april 2025  Se også kommentarer til denne artikkelen
https://www.h-avis.no/seniorlandsbyen-kan-bli-flytta-mindre-risiko/s/5-62-1843591#am-comments


18. august 2020  Se også kommentarer til denne artikkelen
https://www.h-avis.no/seniorlandsby-pa-spanne-kan-bli-n-av-to-hovedbaser/s/5-62-1024750

4. juli 2019   Tor K Gaard "Fastlands-Karmøy og tettstedet Norheim"
https://karmoynytt.no/fastlands-karmoy-og-tettstedet-norheim/04.07-04:01

6. mai 2019   Tor K Gaard  "Karmsund" - By for fastlandssiden
https://www.h-avis.no/nyheter/politikk/valg19/karmoy-kan-fa-sin-fjerde-by/s/5-62-805475


19. mars 2019
https://hnytt.no/2019/03/19/vil-flytte-seniorlandsbyen-til-norheim/


Kilde:

Om Norheim skole  Moksheimstien fra 1994
https://norheimskole.karmoy.kommune.no/om-skolen/

Kommunestruktur versus bedriftsstruktur

Noen blir ivrige, basert på egne erfaringer, og trekker fram kommunesammenslåing versus bedriftskonsolidering (ved oppkjøp) slik som som her:
"Lønnsom region-løsning"
 http://www.h-avis.no/debatt/kronikk/meninger/lonnsom-region-losning/o/5-62-122390
 Det referes til da Hydro kjøpte opp Saga og kunne  eliminere en rekke operative dobbeltfunksjoner.

Eksemplets relevans er tvilsomt: Stordriftsfordeler er det eneste som gjelder.
Og eksemplet er ikke innom det som gjelder i næringslivet i store bedrifter (som det refereses til)  ... at man minst har 3 ansvars- og fagnivåer:
- Den operative enheten: Resultatenheten, "Profitcenteret", Kostnadsenheten
- Divisjonen, med Strategi, Støtte  og relevante Fellesfunksjoner
- Konsernledelsen, med relevante Fellesfunksjoner

Storbedrifter sonm Hydro har minst 3 nivåer av ledelse, ekspertise og fagressurser.
Man kjører innen denne strukturen stringent på desentralt ansvar hva gjelder operativt ansvar for effektivitet og lønnsomhet, der lederne er nære til driften og kjenner den i detaljer.

Å late som kommunesammenslåing bare har ETT nivå effektivitets-  og strukturmessig, med henvisning til  storbedrifter, er en avsporing.
Store bedrifter har minst 3 nivåer  fag-, støtte- og ledelsesmessig.
Skal man diskuter kommunesammenslåing MÅ man forholde seg til oppgavene på Fylkesnivå- og på Statsnivå.

Og så MÅ man  i en slik sak våge å gå inn i nærdemokrati-diskusjonen.
En kommune er grunnpilaren i vårt demokrati.

 

Skudeneshavn 7. oktober 2015

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

6. oktober 2015  Knut Birkeland
http://www.h-avis.no/debatt/kronikk/meninger/lonnsom-region-losning/o/5-62-122390

Kompaktbyen Skudeneshavn

Kompaktby ... en by der det aller viktigste i det som utgjør en by er nær og synlig for de som bor der.
En by der man kan GÅ til det som utgjør byens sentrale punkter.
En miljøvennlig, kulturell og ikke minst sosial by.
Skudeneshavn er det, en kompaktby der det er rullator-avstand mellom sentrum, Søragadå og alders- ungdoms- og idrettssenteret.

En kompaktby har unike egenskaper:
- Folk kjenner hverandre og trekker i samme retning.
- Det utvikles samhørighet og dugnadsinnsats om felles mål.
- Der er nærhet til sentrum.
- Og til kultur og historie ... det som skaper identitet og stolthet.

Skudeneshavn har bevist at kompaktbyen "er i blodet"  og at den maner til felles innsats når det er snakk om utfordringer og muligheter, - da står man sammen.

Kompaktbyer er unike.
De fleste ønsker seg dit.
Skudeneshavn kan bli en av de helt unike kompaktbyene:
- Kulturfredning i den ene enden av byen
- Planmessig samfunnsutvikling i den andre enden
- Sentrum i midten

Det viktige videre er da at det OFFENTLIGE, Karmøy kommune, bidrar med begeistring og planer, for den videre utvikling av kompaktbyen Skudeneshavn.
Det gjelder innholdet i det viktige området, det noen har kalt "helseklyngen", der det er unike muligheter for å komplettere og forsterke  kompaktbyen med videre utvikling av offentlige bygninger, service og tilbud som BESTYRKER Skudeneshavn som en by for framtiden, for unge som for eldre.
PLANARBEIDET for dette unike området bør ha høy prioritet og involvere det beste Norge har å tilby av fagkompetanse innen kompaktbyutvikling.

PS:
En rekke utfyllende innspill om dette området er her: Temaer-Politikk hos Seniornett Skudenes.


Skudeneshavn,  7. oktober  2015

Jan Marton Jensen

Ny info:

6-8. august 2026
Debatt/kommentarer i Haugesunds Avis
https://www.h-avis.no/stygt-eller-bygger-vi-feil-for-framtiden/o/5-62-2072720 

29. januar 2019
https://hnytt.no/2019/01/29/gaard-hort-av-posisjonen/

28. januar 2019
Vedtak i Formannskapet i Karmøy kommune
 SAKSPROTOKOLL -OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 17.12.2018 
Formannskapetbehandlet saken den 28.01.2019, saksnr. 2/19 
Behandling:Knutsen (KrF) foreslo følgende fellesforslag på vegne av H, Ap, KrF, SP og V: 1. Bygget vurderes planlagt og prosjektert med tanke på fremtidig mulighet for å bygge flere etasjer.2. Rådmannen bes vurdere hvordan arealet som i kommuneplanen er lagt ut tiloffentlig formål, men i reguleringsplanen vises som bolig–og friområde, bør tilrettelegges for fremtidig bruk. Fellesforslaget fremsatt av Knutsen enstemmig vedtatt.
 


Artikkel i Karmøynytt 15. august 2018
"Her er det rullator-avstand til alle aktiviteter"
https://hnytt.no/2018/08/15/her-er-det-rullator-avstand-til-alle-aktivitet/

Haugalandspakken: Ute av kontroll - Sak for Kontrollutvalget

Haugalandspakken er ute av kontroll.
Ingenting fungerer som tenkt ... alt sprekker:
- Kostnadene for det enkelte  prosjekt sprekker.
- Totalrammen sprekker, man kan bare få gjennomført de høyest prioriterte prosjektene.
- Sentrale enkeltprosjekter kommer ikke på plass for Karmøy og Haugesund.
- Mange mindre prosjekter sklir ut i "attergløyma" og har ikke lenger eiere.

I forhild til det forespeilte er det snakk om en meget grov miss.
Det brukes mer enn ett års inntekter under pakken på Europaveiprosjekter der det IKKE er innkreving av bompenger. Ansvaret for kostnadsoverskridelser virker falle på bompengeyterne, mens fylket og stat går fri. Rollene/ansvaret til styret for Haugalandspakken, Fylket, Staten, Veivesenet og utførende entrepenører virker uklart.

Karmøy nølte med å gå inn i Haugalandspakken.
Men basert på en forespeilet prosjektpakke kom Karmøy med, og her foreligger en egen Stortingspreposisjon nr 45:
http://www.vegvesen.no/_attachment/74387/binary/45505?fast_title=St.prp.+nr.+45+%282007-2008%29

Gitt at lite og ingenting er blitt som forespeilet ...
Gitt at det er snakk om milliardverdier ...
Gitt at Haugalandspakken har skapt usikkerhet om organisering og roller ...
.... så er det påkrevet med en grundig gjennomgang av Haugalandspakken.

Noen politikere i Karmøy har valgt å engasjere Kontrollutvalget i pirkete detaljer i den prisverdige bruken av EU-midler i Karmøy.
Snarere skulle politikerne engasjere en faginstans som Kontrollutvalget i en totalanalyse av Haugalandspakken.

Skudeneshavn 25. september 2015

Jan Marton Jensen


Ny info:
28. august 2017
https://www.motor.no/artikler/2017/august/nye-bomringer-og-ekstra-avgifter-pa-vestlandet/

Kilde:

Stortingspreposisjon nr 45:
http://www.vegvesen.no/_attachment/74387/binary/45505?fast_title=St.prp.+nr.+45+%282007-2008%29