Om Stavanger kommune - Delegasjonsreglementet

 Delegasjonsreglementet for Stavanger kommune, se Kilde.

Kommunestret har 67 medlemmer.
Det er 9 "kommunedelsutvalg":

 

12. By-/kommunedelsutvalg for:
i. Finnøy
ii. Rennesøy
iii. Storhaug
iv. Eiganes og Våland
v. Hillevåg og Tjensvoll
vi. Hinna
vii. Hundvåg
viii. Madla og Kvernevik
ix. Tasta 

Hvem velger Kommunedelsutvalgene?: 

g) Kommunedelsutvalgene, kommuneloven § 5-7.
i. 11 representanter.
ii. Bystyret fastsetter sammensetningen etter følgende hovedregel:
a) Medlemmene skal være bosatt i kommunedelen. 

 

 Hva har disse utvalgene ansvar for?:

§ 4-11 Kommunedelsutvalgene

a) Kommunedelsutvalgene kan uttale seg i prinsipielle saker innenfor følgende områder som særlig gjelder kommunedelen:

i. Vesentlige endringer i kommunedelens tjenestetilbud.
ii. Områdereguleringsplaner og detaljreguleringsplaner (jf. plan- og bygningsloven §§ 12-2 og 12-3).
iii. Planforslag og høring av strategier, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og temaplaner.
iv. Større kommunale byggeprosjekter (saker etter byggeinstruksen).
v. Trafikk og parkering.
vi. Gate- og veinavn, og andre lokale navnesaker.
vii. Konsesjon ved erverv av fast eiendom.
viii. Landbruk og naturforvaltning.
ix. Akvakultur.

b) Kommunedelsutvalgene kan sluttbehandle følgende typer saker som særlig gjelder kommunedelen:

i. Tildeling av de kommunedelsrelaterte tilskuddsmidlene.
ii. Tildeling av viltfondets tilskuddsmidler.

c) Kommunedelsutvalgene skal organisere den årlige TV-aksjonen.

d) Bystyret er kommunedelsutvalgenes overordnede organ. Initiativ til saker om andre tema enn de som nevnes i § 4-11 b i og ii, rettes til bystyret. Ordningen evalueres per. juni 2024.

e) Kommunedelsutvalgene skal legge fram en årsmelding for bystyret.

Skudeneshavn 2. februar 2026

Jan Marton Jensen

Kilde:
https://www.stavanger.kommune.no/politikk/reglement-og-styringsdokumenter/delegeringsreglementet-for-stavanger-kommune/#2-2--2-2-valg-til-organ 

https://www.stavanger.kommune.no/politikk/stavanger-kommunestyre-2019-20232/ 

 

 

Kommunestruktur versus bedriftsstruktur

Noen blir ivrige, basert på egne erfaringer, og trekker fram kommunesammenslåing versus bedriftskonsolidering (ved oppkjøp) slik som som her:
"Lønnsom region-løsning"
 http://www.h-avis.no/debatt/kronikk/meninger/lonnsom-region-losning/o/5-62-122390
 Det referes til da Hydro kjøpte opp Saga og kunne  eliminere en rekke operative dobbeltfunksjoner.

Eksemplets relevans er tvilsomt: Stordriftsfordeler er det eneste som gjelder.
Og eksemplet er ikke innom det som gjelder i næringslivet i store bedrifter (som det refereses til)  ... at man minst har 3 ansvars- og fagnivåer:
- Den operative enheten: Resultatenheten, "Profitcenteret", Kostnadsenheten
- Divisjonen, med Strategi, Støtte  og relevante Fellesfunksjoner
- Konsernledelsen, med relevante Fellesfunksjoner

Storbedrifter sonm Hydro har minst 3 nivåer av ledelse, ekspertise og fagressurser.
Man kjører innen denne strukturen stringent på desentralt ansvar hva gjelder operativt ansvar for effektivitet og lønnsomhet, der lederne er nære til driften og kjenner den i detaljer.

Å late som kommunesammenslåing bare har ETT nivå effektivitets-  og strukturmessig, med henvisning til  storbedrifter, er en avsporing.
Store bedrifter har minst 3 nivåer  fag-, støtte- og ledelsesmessig.
Skal man diskuter kommunesammenslåing MÅ man forholde seg til oppgavene på Fylkesnivå- og på Statsnivå.

Og så MÅ man  i en slik sak våge å gå inn i nærdemokrati-diskusjonen.
En kommune er grunnpilaren i vårt demokrati.

 

Skudeneshavn 7. oktober 2015

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

6. oktober 2015  Knut Birkeland
http://www.h-avis.no/debatt/kronikk/meninger/lonnsom-region-losning/o/5-62-122390