Om Exit-skatt - Debatt i Hgsd Avis av innlegg av Kjartan Alexander Lunde fra Venstre - Mine kommentarer

Om Exit-skatt

Leaving Isn’t Free Anymore: How Exit Taxes Are Redrawing Global Wealth Boundaries

Status pr 15. august for en rekke land, herunder Norge.

.................. 

Mine kommentarer i Hgsd Avis i debattinnlegg av Kjartan Alexander Lunde fra Venstre:

Kommentar 1:

Jan Marton Jensen for noen sekunder siden

Innsenderen skriver:
"Exit-skatten på urealiserte verdier er et særnorsk eksperiment ..."

"Særnorsk"?

Dette er jo ikke sant.

Mange land har Exit-skatt, og antallet land øker.

EU har et direktiv om innføring av Exit-skatt.(Artikkel 5 i Direktiv 2016/1164 av12. juli 2016).

Og OECD/ G20 har lenge hatt et arbeidsprogram innen saksområdet: BEPS.

En kort oppsummering av status for Exit-skatter pr 15. august 2025 er vist her.
https://outboundinvestment.com/leaving-isnt-free-anymore-how-exit-taxes-are-redrawing-global-wealth-boundaries/

Man undres over hvor Venstre henter sine "fakta" fra, slik de presenteres i innlegget av Lunde.

Velgerne forventer bedre enn dette.

 

Kommentar 2:

Jan Marton Jensen check_circle for 4 timer siden

Innsenderen skriver:
"Exit-skatten på urealiserte verdier er et særnorsk eksperiment som gir gründere en klar beskjed om å bygge selskapet sitt et annet sted.".

Kunne han ikke egentlig sagt i klartekst:
- Venstre er for at gründere som har bygget opp et lønnsomt selskap i Norge kan ta formuesverdiene med seg og flytte til et skatteparadis.

Klar tale er alltid å foretrekke.

 

 

Skudeneshavn 17. september 2025

Jan Marton Jensen 

 

Kilde:
17. august 2025
https://www.h-avis.no/ap-regjeringen-og-tuttifrutti-flertallet-skaper-utrygghet-for-naringslivet/o/5-62-1924435 

 
15. august 2025
 https://outboundinvestment.com/leaving-isnt-free-anymore-how-exit-taxes-are-redrawing-global-wealth-boundaries/

NHH: "Graverende feil i NHO sin skatterapport"

 NHH-Bulletin 2, desember 2024, se Kilde:

"Graverende feil i NHO sin skatterapport"

"Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen.

 Menon Economics har nettopp publisert en rapport om skattenivået i Norge kalt «Eierbeskatningen i Norge – en kunnskapsoppdatering». Tittelen er dessverre misvisende og understreker problemet med å bruke konsulentselskaper til å bekrefte oppdragsgiver NHOs forventninger.

En graverende feil i Menon-rapporten er knyttet til formuesskatten og eksemplene med tech-gründere. Her gjøres samme feil som i gründer Anine Stangs innlegg i VG. Hun gir et eksempel hvor en investor via en emisjon vil betale ti millioner kroner for ti prosent av aksjene i hennes selskap. Det verdsetter selskapets verdi og dermed formuesverdi til 100 millioner kroner. Med en eierandel på 50 prosent hevder hun at hun personlig måtte betalt nesten en halv million kroner i formuesskatt. 

Rapporten skjemmes av en rekke feilaktige påstander. En slik er følgende (s. 4): «Vi viser til tidligere empiriske vurderinger som nokså samstemt fremhever at en krone økning i selskapsskatt gir lavere samlet effekt på investeringer enn tilsvarende økning i utbytteskatt og formuesskatt».

Dette er feil, og den motsatte konklusjonen er godt dokumentert av tidligere skatteutvalg."

 

Min kommentar i Haugesunds Avis 28. august 2025

Jan Marton Jensen for noen sekunder siden

I Innlegget vises det flere ganger til Menon-rapporten som NHO bestilte.
Som om den rapporten var "sannheten" ...

Fagfolkene ved NHH slakter Menonrapporten:

"Graverende feil i NHO sin skatterapport" "Menons skatterapport for NHO villeder leserne. Den blåser opp formuesskattens betydning og setter opp regnestykker som feilaktig dobler den effektive gjennomsnittsskattesatsen."
"Menon Economics har nettopp publisert en rapport om skattenivået i Norge kalt «Eierbeskatningen i Norge – en kunnskapsoppdatering». Tittelen er dessverre misvisende og understreker problemet med å bruke konsulentselskaper til å bekrefte oppdragsgiver NHOs forventninger."
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/desember/graverende-feil-i-nhos-skatterapport/
Stort klarere kan ikke fagfolkene ved NHH være.
Men kanskje innleggsforfatteren ikke kjente til NHH sine vurderinger om Menon-rapporten?
https://www.h-avis.no/feiltolkninger-og-svak-empiri-fra-berdinesen-om-formuesskatt/o/5-62-1898100#am-comments

Skudeneshavn 28. august 2025

Jan Marton Jensen 

 

Kilde: 
2. desember 2024
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/desember/graverende-feil-i-nhos-skatterapport/ 

NHH: "De rikestes skatteregning"

Artikkel i NHH-bulletinn 19. desember 2024, se Kilde. 

"De rikestes skatteregning"

"Fjerner vi formuesskatten, reduseres den effektive skatten kraftig for de rike. For en investor synker skatten fra 21 prosent til 15 prosent bare ved å anta at aksjeformuen er unotert, ikke børsnotert."

En SSB-studie fra Rolf Aaberge med flere i 2020 undersøker utviklingen i inntektsulikhet og fordelingen av skattebyrden fra 2001 til 2018. Studien tar hensyn til tilbakeholdte overskudd i selskapene, fordi et sentralt prinsipp i enhver markedsøkonomi er at aksjonærene eier bedriften og bestemmer over overskuddet.

De finner at de én prosent rikeste i Norge, 40.000 personer, betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest. De 0,1 prosent rikeste, 4000 personer, betalte i perioden 2004–2018 mellom ni prosent og 17 prosent i skatt.

Vi antar at investoren før innføringen av utbytteskatt i 2006 tok ut store utbytter skattefritt og skjøt midlene inn som egenkapital i selskapene han eier. Disse var beskattet i selskapssfæren, og det tar vi hensyn til i eksempelet. Investoren lever av å ta ut de innskutte utbyttene skattefritt ved å skrive ned egenkapitalen, og av utbytte som er skjermet fra skatt over tid.

Våre antagelser her er basert på Martin Eckhoff Andresens studie (fra 2022) som viser at om lag to tredjedeler av kapitalen som ble skutt inn i 2005/2006 er betalt tilbake per 2019.

Vi antar at investoren:

• kun eier børsnoterte aksjer
• har gjeld i forhold til sin selskapsinntekt basert på norsk mikrostatistikk
• tar skattepliktig utbytte for å betale formuesskatt
• har så lav lønnsinntekt at skatt på personinntekt kan utelates.

Da finner vi at den effektive skatten for investoren ligger rett over 21 prosent.

SSB-studien fant at den gjennomsnittlige effektive skatten for de én prosent rikeste var 22 prosent for perioden 2001–2018.

Hvis investoren kun eier unoterte aksjer, som har betydelig lavere formuesverdi enn noterte aksjer, reduseres behovet for å ta skattepliktig utbytte for å betale formuesskatten. Da blir den effektive skatten rundt 15 prosent."

Konklusjon:

De som har tilpasset seg skatteendringen i 2006 har en effektiv skatt på 22% for årene 2001-2018
Hvis aksjene var unoterte ville satsen vært 15%.

Min kommentar i Haugesunds Avis 28. august 2025

Jan Marton Jensen for noen sekunder siden

I Innlegget angis det:
"Flere norske og internasjonale undersøkelser viser at formuesskatt reduserer insentivene til langsiktig eierskap og investering i norsk næringsliv over generasjoner.".

Den store norsker undersøkelsen om skatteprosent for rikeste i Norge viser MOTSATT:

"En SSB-studie av Rolf Aaberge fra 2020 ... finner at de én prosent rikeste i Norge, 40.000 personer, betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest. De 0,1 prosent rikeste, 4000 personer, betalte i perioden 2004–2018 mellom ni prosent og 17 prosent i skatt."
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/desember/de-rikestes-skatteregning/

Skattetilpasning av bedriftseiere ...

Hvem vil ikke investere i næringslivet når man over tid kan oppnå en skatteprosent på en brøkdel av det folk med normal lønn beskattes med?

https://www.h-avis.no/feiltolkninger-og-svak-empiri-fra-berdinesen-om-formuesskatt/o/5-62-1898100#am-comments

EDIT:
13. september 2025
Debattinnlegg i Hgsd Avis
https://www.h-avis.no/noen-bekymringer-etter-valget/o/5-62-1921387#am-comments
 

Skudeneshavn   28. august 2025   /  13. september 2025

Jan Marton Jensen 

 

Kilde:
20. desember 2024
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/desember/de-rikestes-skatteregning/ 

- "Er borettslaget det nye Sveits?" - Skattefrihet via borettslag-modellen

Innlegg av forskerne 
Ole-Andreas Elvik Næss og Andreas Økland

"Er borettslaget det nye Sveits?"

"Regjeringen må sette en stopper for «borettslagsmodellen»
Ellers kan nok en gang store kapitalinntekter unngå skatt fordi investorene ligger to skritt foran myndighetene."

"Når selskaper selger unna boliger gjennom nyopprettede borettslag, kan de slippe unna gevinstskatten de skulle betalt på verdistigningen boligene har hatt siden de ble kjøpt av selskapet."

Det anslås at milliardbeløp ved denne metoden unndras gevinstbeskatning:

"For det er mye å tjene på dette skattehullet. Nøyaktig hvor mye avhenger av hvor mye urealisert gevinst man har i boligene, men hvis vi antar at en eiendomsutvikler i snitt har eid boligene i 20 år, så har boligprisene tredoblet seg på denne tiden. For en eiendomsutvikler som nå har eiendommer til verdi på én milliard kroner, betyr det i så fall at salg egentlig skal gi cirka 150 millioner i skatt.
Ifølge Kapital eier ti store eiendomsutviklere – utenom Tollefsen/Heimstad – til sammen nesten 9000 utleieboliger. Hvis vi konservativt antar at hver av disse leilighetene i dag er verdt tre millioner kroner, betyr det likevel at bare disse ti alene kan slippe unna nesten fire milliarder kroner i skatt ved å bruke denne modellen."

Skudeneshavn   27. juli 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:

13. august 2024
https://www.dn.no/innlegg/bolig/skatt/skatteplanlegging/er-borettslaget-det-nye-sveits/2-1-1688310

Innlegg på NHH Bulletin: - På høy tid å revurdere fritaksmetoden

 Ole Andreas Elvik Næss og Magne Mogstad skriver i NHH Nulletin 1. november 2024: 

På høy tid å revurdere fritaksmetoden

Tiden er overmoden for en kritisk gjennomgåelse av fritaksmetoden. Men det er vanskelig å få til en god debatt når det står 3100 milliarder kroner på motsatt side av debatten.

Utdrag:

Det er neppe sunt for demokratiet at noen har en skatteregning på over 1000 milliarder som venter et sted i fremtiden. Hvor mye er disse folkene villig til å betale i dag for å unngå denne skatten?

Svaret er 1000 milliarder. Dette er penger som kan brukes på tenketanker, lobbyister og politiske partier for å redusere denne utsatte skatteregningen. Og vi ser tydelig tegn til at pengene brukes til å finansiere alt fra de dyktigste advokatene til de beste PR-byråene.

Hva er så "Fritaksmetoden" ?
Skatteetaten oppgir:

Dette er fritaksmetoden

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper ikke blir skattlagt for aksjegevinster, og kun 3 prosent av mottatt utbytte er skattepliktig inntekt. 

EDIT

27. juli 2025
Lagt inn kommentarer i Haugesunds avis om Fritaksmetoden:
https://www.h-avis.no/svar-til-bruvik-formuesskatten-truer-ikke-norsk-eierskap/o/5-62-1898643 

Skudeneshavn   26. juli 2025   / 27. juli 2025

Jan Marton Jensen  

Kilde:

Skatteetaten
https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/skatt/skattemelding-naringsdrivende/fradrag/aksjer/fritaksmetoden/

1. november 2024
https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/november/pa-hoy-tid-a-revurdere-fritaksmetoden/

22. nov 2023 - Vedtak i FN om arbeid med en Skattekonvensjon

Vedtak i FN om arbeid med en Skattekonvensjon

For: 125
Mot: 48
Avsto: 9

Tax Justice Nefwork angir, se Kilde:

"UN adopts plans for historic tax reform"

"Countries at the UN have adopted by a landslide majority today a resolution to begin the process of establishing a framework convention on tax and completely change how global tax rules are decided.¹ The framework convention can eventually move decision-making on global tax rules from the OECD – a small club of rich countries where this has sat for over 60 years – to the UN."

Det gjenstår å se hva dette betyr.
Og hvilken framdrift arbeidet med denne konvensjonen får.

Skudeneshavn  22. november 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:
22. november 2023
Avstemmingsresultat i FN
https://twitter.com/TaxJusticeNet/status/1727361379936706978/photo/1

22. nov 2023
https://taxjustice.net/press/un-adopts-plans-for-historic-tax-reform/

Behov for politisk besluttsomhet om elkraft-kostnader

Det er blitt politisk behov for å ta noen raske, ja øyeblikkelige, beslutninger innen elkraft-området.

Så langt er det gjort greie nok vedtak om kortsiktig kostnads-lindring (priskompensasjon og avgiftsnedsettelse).

Men man kunne nok tatt hardere i ... siden dette har en kortsiktig effekt ... og inntektssiden for det offentlige (kraftprodusenter og gass-eiere) er så tydelige.

Å nedsette en kraftkommisjon er også rett ... å ta hele kraftområdet opp til ny gjennomgang.

MEN:

Man må i dagens situasjon ikke utsette beslutninger som kan  og bør tas nå .. for å gi utrederne et vidt nok mandat.

Beslutninger om langsiktig nivå for  moms og elavgift bør tas nå.

Dette vil kunne skape nødvendig politisk ro slik at man kan konsentrere seg mer om de langsiktige og vanskeligere fokusområdene.

En ny vurdering av nivået for moms og elavgift bør legge til grunn en raus holdning.

Mitt innspill fra februar  2019 kan tas med i tenkningen:

"Hvorfor skattlegge elekrisk kraft mer enn noe annet"

https://innkast.blogspot.com/2019/02/hvorfor-skattlegge-elektrisk-kraft-mer.html

Personlig ville jeg redusert momsen til 15% og mer eller mindre tatt bort elavgiften.

Kostnadsnivået for elkraft er både en innsatsfaktor for industrien og en faktor i lønnsoppgjørene.

Så tydelige og raske beslutninger om ny-tenkning her er viktige signaler.

Ellers ville jeg tydelig markert en ny-orientert satsing  på energispareordninger "for de tusen hjem" med betydelige midler og enkel saksbehandling.

Her kan mye energi til oppvarming spares og arbeidsplasser skapes.

Til slutt:

Det er blitt et tema internasjonalt at politikere må ta raskere beslutninger ... og at politiske koalisjoner med ulikt utgangspunkt sliter med dette.

Dette bør man ta med seg i tenkningen. Og ihvertfall beslutte noe raskt der problemstillingene er kjente og oversiktlige.

 

Skudeneshavn  6. januar 2022

Jan Marton Jensen

På Twitter:

 

6. januar 2022

https://twitter.com/janmarton/status/1479194450085691399

 

8. januar 2022

https://twitter.com/janmarton/status/1479777657524998146

 

Tidligere innlegg:

 

7. februar 2019

"Hvorfor skattlegge elekrisk kraft mer enn noe annet"

https://innkast.blogspot.com/2019/02/hvorfor-skattlegge-elektrisk-kraft-mer.html

 

Ny info:

8. januar 2022   Tamburstuen om strukturelle utfordringer

https://www.abcnyheter.no/stemmer/2022/01/08/195815576/nar-markedet-tar-over

 

 

Kilde:

7. januar 2022

Trusel mot demokratiet: Fragmentering i politikken senker beslutningsevnen

https://innkast.blogspot.com/2022/01/trusel-mot-demokratiet-fragmentering-i.html