Karmøys fastlandsside - En studie i planløshet

Her kommer en ytring fra 12. oktober 2015.
Denne har jeg plukket fram og ajourført idag 2. april 2019.
Fordi omsider er nå der vilje til å engasjere folket lokalt og konkret i samfunnsplanleggingen for fastlandssiden i i Karmøy.

Synspunktet fra 12 oktober 2015: "En studie i planløshet"
Tar man idag et oversiktsbilde fra luften av Karmøys sentrale fastlandsside er det to ting som er iøynefallende:
- Oasen kjøpesenter
- Rundkjøringer og veianlegg

Og også spredt boligbygging, litt her og litt der.
Noen få offentlige bygg ... alle i sin tid planlagt med begrenset areal.
Men det fremtredende er kjøpesenteret og ikke minst veianleggene ... man skal tydeligvis et eller ANNET sted.

Karmøys fastlandside har mange innbyggere, og med et potensial til å være mer enn en soveby for Haugesund.
Norheimsområdet kunne blitt et fullverdig eget lokalt senter.
Men da måtte det offentlige (les Karmøy kommune) hatt en PLAN for hvordan et slikt senter skulle inneholde viktige offentlige bygninger og servicetilbud.
Skole, kirke, bibliotek, sykehjem/eldresenter kunne vært byggeklosser i en SAMLET plan for området.
Nå er det mer et eksemplet på "litt her og litt der".
Det har tydeligvis aldri vært tenkt noen samlet og overordnet plan.
Et trist eksempel er syke- og aldershjemmet. Et i utgangspunktet nytt anlegg.
Men da Samordingsreformen ble en realitet ble de eldre som bodde der ofret på reformens alter, og senteret gjort om til mottakssenter for denne reformern, på bekostning av de eldre som bodde der, de ble omplassert.
Og da man ville utvikle senteret til å dekke BEGGE behov ... da var der ikke PLASS for ekspansjon.
Ingen hadde tenkt langt nok framover og sikret arealer nok.

NÅ pekes det ut et NYTT område på Spanne.
Langt utenfor det naturlige senteret som er på nede på Norheim.
En bekreftelse på planløsheten, og "litt her og litt der".

Kanskje kunne noe vært berget da Agro ble avviklet og dettte sentrale området ble tilgjengelig.
Men  det toget er vel gått?
===================

Tillegg 2. april 2019: "La de eldre være i sentrum"
Ovenstående er ytret 12.oktober 2015. ... og nå er det gått 3,5 år.
Og omsider kommer diskusjonen, ref det tillyste møte 5. april 2019.
Noen har skjønt at samfunnsplanlegging må høyere opp på dagsorden og at de det gjelder må inkluderes i en offentlig debatt.
Og da må utgangspunktet være at sentrale offentlige institusjoner er en del av en bevisst by- og senterplanlegging. Spesielt viktig er lokaliseringen av institusjoner for de eldre.
Plassering av slike institusjoner i vegkryss og/eller langt ute på landet .... det er tenkning som for lenge siden er utgått på dato.


Skudeneshavn, 12. oktober 2015  og med tillegg 2. april 2019

Jan Marton Jensen


Innsendt til Hgsd Avis 3. april 2019
Publisert på nett i Hgsd Avis 5. april 2015
 https://www.h-avis.no/debatt/leserinnlegg/karmoy/karmoys-fastlandsside-en-studie-i-planloshet/o/5-62-791660


Ny info:

18. august 2020  Se også kommentarer til denne artikkelen
https://www.h-avis.no/seniorlandsby-pa-spanne-kan-bli-n-av-to-hovedbaser/s/5-62-1024750

4. juli 2019   Tor K Gaard "Fastlands-Karmøy og tettstedet Norheim"
https://karmoynytt.no/fastlands-karmoy-og-tettstedet-norheim/04.07-04:01

6. mai 2019   Tor K Gaard  "Karmsund" - By for fastlandssiden
https://www.h-avis.no/nyheter/politikk/valg19/karmoy-kan-fa-sin-fjerde-by/s/5-62-805475


19. mars 2019
https://hnytt.no/2019/03/19/vil-flytte-seniorlandsbyen-til-norheim/


Kilde:

Om Norheim skole  Moksheimstien fra 1994
https://norheimskole.karmoy.kommune.no/om-skolen/

Kommunestruktur versus bedriftsstruktur

Noen blir ivrige, basert på egne erfaringer, og trekker fram kommunesammenslåing versus bedriftskonsolidering (ved oppkjøp) slik som som her:
"Lønnsom region-løsning"
 http://www.h-avis.no/debatt/kronikk/meninger/lonnsom-region-losning/o/5-62-122390
 Det referes til da Hydro kjøpte opp Saga og kunne  eliminere en rekke operative dobbeltfunksjoner.

Eksemplets relevans er tvilsomt: Stordriftsfordeler er det eneste som gjelder.
Og eksemplet er ikke innom det som gjelder i næringslivet i store bedrifter (som det refereses til)  ... at man minst har 3 ansvars- og fagnivåer:
- Den operative enheten: Resultatenheten, "Profitcenteret", Kostnadsenheten
- Divisjonen, med Strategi, Støtte  og relevante Fellesfunksjoner
- Konsernledelsen, med relevante Fellesfunksjoner

Storbedrifter sonm Hydro har minst 3 nivåer av ledelse, ekspertise og fagressurser.
Man kjører innen denne strukturen stringent på desentralt ansvar hva gjelder operativt ansvar for effektivitet og lønnsomhet, der lederne er nære til driften og kjenner den i detaljer.

Å late som kommunesammenslåing bare har ETT nivå effektivitets-  og strukturmessig, med henvisning til  storbedrifter, er en avsporing.
Store bedrifter har minst 3 nivåer  fag-, støtte- og ledelsesmessig.
Skal man diskuter kommunesammenslåing MÅ man forholde seg til oppgavene på Fylkesnivå- og på Statsnivå.

Og så MÅ man  i en slik sak våge å gå inn i nærdemokrati-diskusjonen.
En kommune er grunnpilaren i vårt demokrati.

 

Skudeneshavn 7. oktober 2015

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

6. oktober 2015  Knut Birkeland
http://www.h-avis.no/debatt/kronikk/meninger/lonnsom-region-losning/o/5-62-122390

Kompaktbyen Skudeneshavn

Kompaktby ... en by der det aller viktigste i det som utgjør en by er nær og synlig for de som bor der.
En by der man kan GÅ til det som utgjør byens sentrale punkter.
En miljøvennlig, kulturell og ikke minst sosial by.
Skudeneshavn er det, en kompaktby der det er rullator-avstand mellom sentrum, Søragadå og alders- ungdoms- og idrettssenteret.

En kompaktby har unike egenskaper:
- Folk kjenner hverandre og trekker i samme retning.
- Det utvikles samhørighet og dugnadsinnsats om felles mål.
- Der er nærhet til sentrum.
- Og til kultur og historie ... det som skaper identitet og stolthet.

Skudeneshavn har bevist at kompaktbyen "er i blodet"  og at den maner til felles innsats når det er snakk om utfordringer og muligheter, - da står man sammen.

Kompaktbyer er unike.
De fleste ønsker seg dit.
Skudeneshavn kan bli en av de helt unike kompaktbyene:
- Kulturfredning i den ene enden av byen
- Planmessig samfunnsutvikling i den andre enden
- Sentrum i midten

Det viktige videre er da at det OFFENTLIGE, Karmøy kommune, bidrar med begeistring og planer, for den videre utvikling av kompaktbyen Skudeneshavn.
Det gjelder innholdet i det viktige området, det noen har kalt "helseklyngen", der det er unike muligheter for å komplettere og forsterke  kompaktbyen med videre utvikling av offentlige bygninger, service og tilbud som BESTYRKER Skudeneshavn som en by for framtiden, for unge som for eldre.
PLANARBEIDET for dette unike området bør ha høy prioritet og involvere det beste Norge har å tilby av fagkompetanse innen kompaktbyutvikling.

PS:
En rekke utfyllende innspill om dette området er her: Temaer-Politikk hos Seniornett Skudenes.


Skudeneshavn,  7. oktober  2015

Jan Marton Jensen

Ny info:

29. januar 2019
https://hnytt.no/2019/01/29/gaard-hort-av-posisjonen/

28. januar 2019
Vedtak i Formannskapet i Karmøy kommune
 SAKSPROTOKOLL -OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 17.12.2018 
Formannskapetbehandlet saken den 28.01.2019, saksnr. 2/19 
Behandling:Knutsen (KrF) foreslo følgende fellesforslag på vegne av H, Ap, KrF, SP og V: 1. Bygget vurderes planlagt og prosjektert med tanke på fremtidig mulighet for å bygge flere etasjer.2. Rådmannen bes vurdere hvordan arealet som i kommuneplanen er lagt ut tiloffentlig formål, men i reguleringsplanen vises som bolig–og friområde, bør tilrettelegges for fremtidig bruk. Fellesforslaget fremsatt av Knutsen enstemmig vedtatt.
 


Artikkel i Karmøynytt 15. august 2018
"Her er det rullator-avstand til alle aktiviteter"
https://hnytt.no/2018/08/15/her-er-det-rullator-avstand-til-alle-aktivitet/

Haugalandspakken: Ute av kontroll - Sak for Kontrollutvalget

Haugalandspakken er ute av kontroll.
Ingenting fungerer som tenkt ... alt sprekker:
- Kostnadene for det enkelte  prosjekt sprekker.
- Totalrammen sprekker, man kan bare få gjennomført de høyest prioriterte prosjektene.
- Sentrale enkeltprosjekter kommer ikke på plass for Karmøy og Haugesund.
- Mange mindre prosjekter sklir ut i "attergløyma" og har ikke lenger eiere.

I forhild til det forespeilte er det snakk om en meget grov miss.
Det brukes mer enn ett års inntekter under pakken på Europaveiprosjekter der det IKKE er innkreving av bompenger. Ansvaret for kostnadsoverskridelser virker falle på bompengeyterne, mens fylket og stat går fri. Rollene/ansvaret til styret for Haugalandspakken, Fylket, Staten, Veivesenet og utførende entrepenører virker uklart.

Karmøy nølte med å gå inn i Haugalandspakken.
Men basert på en forespeilet prosjektpakke kom Karmøy med, og her foreligger en egen Stortingspreposisjon nr 45:
http://www.vegvesen.no/_attachment/74387/binary/45505?fast_title=St.prp.+nr.+45+%282007-2008%29

Gitt at lite og ingenting er blitt som forespeilet ...
Gitt at det er snakk om milliardverdier ...
Gitt at Haugalandspakken har skapt usikkerhet om organisering og roller ...
.... så er det påkrevet med en grundig gjennomgang av Haugalandspakken.

Noen politikere i Karmøy har valgt å engasjere Kontrollutvalget i pirkete detaljer i den prisverdige bruken av EU-midler i Karmøy.
Snarere skulle politikerne engasjere en faginstans som Kontrollutvalget i en totalanalyse av Haugalandspakken.

Skudeneshavn 25. september 2015

Jan Marton Jensen


Ny info:
28. august 2017
https://www.motor.no/artikler/2017/august/nye-bomringer-og-ekstra-avgifter-pa-vestlandet/

Kilde:

Stortingspreposisjon nr 45:
http://www.vegvesen.no/_attachment/74387/binary/45505?fast_title=St.prp.+nr.+45+%282007-2008%29

Søndagsåpent

Søndagene er dyrebare dager.
Søndagsåpent burde derfor være et lett valg.
Spesielt for de som er opptatt av økonomi og effektivitet.
Å fordele handel på FLERE dager er et dårlig valg.
Og spesielt siden søndagen er den mest kostbare dagen lønnsmessig.

Så er da også alle berørte imot, arbeidstakere som arbeidsgivere.
Men noen politiske partier står på sitt, helt i utakt med folkeviljen.
Det er da man begynner å undres hva agendaen egentlig er.

Større kommuner >> Mindre nærdemokrati

Større kommuner gir mindre nærdemokrati.
Det er en dårlig utvikling.
I Danmark har man allerede  erfart dette:
"Danske poli­ti­kere mener stor­kom­mu­nene har svekket lokal­de­mo­kra­tiet".

Og i tillegg overføres da makt til byråkratene:
- Flere oppgaver er tillagt kommunene, det er blitt mer kompliserte saker
- Det er tyngre for politikerne å sette seg inn i sakspapirene
- Kandidater vegrer seg for å bli valgt

Slik flyttes makt til administrasjon og byråkrati.
Og nærdemokratiet svekkes.
DET er en utvikling i feil retning.

Dagens vindkraft er ikke lønnsom

Dagens norske vindkraft er ikke lønnsom.
Det er kun subsidiering som idag gjør den lønnsom for eierne av vindturbiner.
Det er vi som kjøpere av elkraft som subsidierer vindkrafteierne gjennom ordningen med elsertifikater.
Det må skje en betydelig teknologisk utvikling fra dagens teknologi hvis vindkraft skal bli lønnsom i Norge.
Å opprettholde ulønnsom virksomhet er sløsing med ressurser.
Det er KUN er KRAFIG økning av markedsprisene for elkraft som kan gjøre dagens vindkraftturbiner i Norge lønnsomme.
Ordningen med elsertifikater er midlertidig.
Når disse opphører vil dagens vindkraftturbiner være historie.
For å sikre demontering av disse bør det etableres en lovpålagt avsetning for eierne av vindkraftturbiner til skraping og demontering av anleggene, samt tilbakeføring til naturen av områdene der disse har stått.

Vindkrafturbiner i Norge kan bli lønnsomme  ved teknologisk utvikling.
Turbinene må  bli større og bedre ... med lengre levetid for gear og kraftoverføring, og med høyere utnyttelsestid  .... timer i året der anlegget kan produsere elkraft.
Nå går vindturbiner 33% av tiden ... men krever 100% tilgang til overføringskapsitet fordi vindkraft ikke kan lagres.
Men  parallelt  bør små vindturbiner bli MYE MYE mindre slik at de enkelt kan tas i bruk hos den enkelte elkraftbruker som har tomt og anledning til å sette opp sin egen mikroturbin.


Skudeneshavn  5. september 2015

Jan Marton Jensen


Kilde:



Ny info:

4. mars 2019
https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2019/03/04/195558211/du-skal-betale-for-vindkraft-vi-ikke-har-bruk-for

27. februar 2019
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/vindkraft-p%C3%A5-land-i-norge-eller-p%C3%A5-havet-1.1284180

19. august 2014
https://www.aftenbladet.no/meninger/i/RO6PW/Okonomisk-selvpining