Myndighetene har iverksatt sin tredje såkalte Koronapakke.
Det gis ekstra 900 Mkr kroner til Samferdsel.
Herav 600 Mkr til veier.
Men bare til RIKSVEIER.
Og det blir til de prosjekter som raskt kan settes igang ... som opprensking og asfaltering.
For vår distrikt på Haugalandet angis:
"Oppgavene som Vegvesenet har lyst ut for å få løst omfatter utbedring av kantstein og stikkrenner, vegetasjonsrydding, rensk av berg og mindre sprengningsoppdrag, samt grøfte- og dreneringsarbeid.
I tillegg kommer forberedende arbeid før asfaltering, og selve asfalteringen" (Hgsd Avis 13. april 2020).
Mao ... det man prioriterer er det STALIGE veiene.
Og småoppgaver ... rydding.
Dette mens det oppgis:
"– Det er 80 prosent større risiko for å dø på fylkesveinettet enn riksveinettet."
(NTB-artikkel i Hgsd Avis 14.4.2020).
Og fra før vet vi også:
Fylkesveiene er sulteforet etter at staten overførte mange riksveier til fylkene for noen år siden.
Se dokumentasjon i dette innlegget av 29.11.2019:
"Riksveier ble Fylkesveier ... og nå ser vi resultatet: Kyst-Norge lider"
https://innkast.blogspot.com/2019/11/riksveier-ble-fylkesveier-og-na-ser-vi.html
Fylkene har ikke kunnet følge opp med bevilgninger til hverken godt nok vedlikehold eller til investeringer i nye veier.
Egentlig er organiseringen av ANSVARET for regionale og lokale veier i Norge nå så svekket at det må en politisk oppvask til. Fylkene får ikke nok midler av staten til veiformål ... og i fylkene er andre primæroppgaver overordnet ansvaret for veier.
Det må nå gjøres et tydelig anskrik.
FYLKENE må få midler til sine veiprosjekter.... vedlikehold OG nyinvesteringer.
Det er her behovet er størst.
Både det virkelige behovet.
Og ikke minst det POLITISKE behovet ... gitt det vedtatte LOKALE veiansvaret.
Skudeneshavn 14. april 2020
Jan Marton Jensen
Publisert på nett i Hgsd Avis 14. april 2020
https://www.h-avis.no/ekstraordinare-midler-til-veibygging-sa-langt-bare-til-riksveier/o/5-62-969925
Ny info:
22. april 2020 Innlegg av Helge Orten (Høyre) Leder av Trsp-komite på Stortinget
https://www.h-avis.no/debatt/koronafart-pa-veibygging/o/5-62-972568
14. april 2020 Se kommentarer
https://www.h-avis.no/vet-ikke-hvor-mye-av-tiltakspakken-som-tilfaller-vart-distrikt-det-viktigste-na-er-a-fa-flest-mulig-hender-i-arbeid-igjen/s/5-62-969955
Kilde:
14. april 2020 Se kommentar til denne arikkelen i HA
https://www.h-avis.no/600-millioner-kroner-fordeles-pa-veiprosjekter-over-hele-landet/s/5-62-969513
13. april 2020 Oppgaver på E134 og E39
https://www.h-avis.no/lyser-ut-kontrakt-for-vedlikehold-pa-e-134-og-e-39/s/5-62-968771
20. mars 2020 Se kommentarer
https://www.h-avis.no/debatt/omkjoringsveien-sa-feil-kan-man-ta/o/5-62-959270
19. mars 2020 Se kommentarer
https://www.h-avis.no/debatt/ny-fylkesveg-547-er-ikke-dod/o/5-62-958022
19. mars 2020
https://www.veier24.no/artikler/fylkene-jobber-pa-spreng-med-krisepakker-for-veiarbeider/488088
Viser innlegg med etiketten Riksvei. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Riksvei. Vis alle innlegg
tirsdag 14. april 2020
fredag 29. november 2019
Riksveier ble Fylkesveier ...og nå ser vi resultatet: Kyst-Norge lider
Ansvaret for en rekke veier og ferjestrekninger i hele Norge ble i 2010 overført fra Stat til Fylke.
Riksveier ble Fylkesveier.
I utgangspunktet skulle tilstrekkelige midler følge med.
Men det har nåværende regjering ikke fulgt opp.
Og etter hvert er mye av de bevilgede statsmidler bundet opp til utvalgte bruksområder:
a) Rassikring
b) Tunnel-utbedringer
Resultatet er at Fylkeskommunene ikke har nok midler til nødvendig vedlikehold av eksisterende fylkesveier.
Samt at Fylkene har reduserte muligheter til investering i NYE veier og bidra som opprinnelig tenkt med fylkesmidler i bompengeprosjekter.
Dette skjer samtidig som vedlikeholdsbehovet er ØKENDE.
Langs kysten krever veier, kaier og broer MER vedlikehold enn før ... pga klimaendringer og tidens tann.
Saksområdet er grundig analysert av Vista Analyse, som konkluderer i klare ordelag:
"Oppsummert finner vi at staten ikke har tilført tilstrekkelige midler til å opprettholde ønsket kvalitet på fylkesveinettet på lengre sikt" (Vista Analyse 19. 6. 2018)
"Økende forskjeller mellom riks-og fylkesveger
Utviklingen i bevilgninger til riks-og fylkesvegformål etter Forvaltningsreformen (2010) tyder på at standarden på riksvegnettet er hevet betydelig, mens fylkesvegene blir hengende etter. Vi har ikke grunnlag for å fastslå om denne prioriteringen er riktig ut fra samfunnsøkonomiske kriterier." (Vista Analyse 19. 6. 2018)
Det er tydelig at dette er en villet politikk fra nåværende regjering.
Flytte ansvar for "mindre viktige saker" ned til fylkesnivå ... og deretter skvise området økonomisk.
Dette er uansvarlig politikk ... som må få mye større politisk oppmerksomhet.
Det er spesielt kystområdene dette går utover.
Og det må komme et KYSTOPPRØR mot Samferdselsdepartementet slik at det kan bli MER midler til nødvendig vedlikehold, utbedring og nybygging av fylkesveier.
Skudeneshavn 29. november 2019
Jan Marton Jensen
Publisert i Haugesunds Avis 2. desember 2019:
https://www.h-avis.no/debatt/leserinnlegg/nyheter/riksveier-ble-fylkesveier-og-na-ser-vi-resultatet-kyst-norge-lider/o/5-62-909769
På Twitter:
2. desember 2019
https://twitter.com/janmarton/status/1201443790621466624
2. desember 2019
https://twitter.com/janmarton/status/1201446590021611520
https://twitter.com/janmarton/status/1201446590021611520
13. januar 2020
https://twitter.com/janmarton/status/1216777085013909504
Ny info:
7. november 2020 Se kommentar til artikkelen
https://www.h-avis.no/mindre-asfalt-pa-veiene/s/5-62-1088644
14. april 2020 Se kommentar til artikkelen
https://www.h-avis.no/600-millioner-kroner-fordeles-pa-veiprosjekter-over-hele-landet/s/5-62-969513
Kilde:
19. juni 2018
https://vista-analyse.no/site/assets/files/6508/va-rapport_2018-14_hva_har_skjedd_med_fylkesveiene_etter_forvaltningsreformen.pdf
torsdag 25. oktober 2018
Veivalg for mer enn 100 år
På veien forbi Haga står emblemet for kong Carl IV og årstallet 1872.
Men han gikk bort samme år ... ca på Sandhåland eller Kvilhaug ... og det var Oscar II som tok over.
Hans emblem står lenger nord, på Stava, nær bomstasjonen, og årstallet der er 1873.
Det var for 150 år siden veitraseen på Vest-Karmøy ble valgt.
Og det er slik det er ... valg av hovedveier gjelder for mer enn 100 år.
For 150 år siden var det helt logisk å legge veien mellom og gjennom tettstedene .... langsetter der folk bodde på begge sider.
Men på 150 år er situasjonen helt endret.
Ikke minst fordi folketall, bilbruk og veibruk har eksplodert.
Bilen brukes lokalt i nærmiljøet, men kanskje enda mer regionalt.
Fordi den gir videre jobbmuligheter for den enkelte, og handel og nyttetransport over distanse.
Slik understøtter gode veier bosetning og næringsvirksomhet desentralt.
Man kan bo og jobbe der man ønsker ... et fundamentalt gode.
Men den 150 år gamle veitraseen på Vest-Karmøy blir et problem når folke- og trafikkmengden øker.
Det ser vi i en mengde fotgjengeroverganger, fartsdumper, trafikklys og reduserte fartsgrenser ... slik er det blitt på Åkra.
Da blir valget både sikkerhetsmessig og flytmessig å legge trafikken utenfor sentra, slik Kopervik lenge har hatt gjennomgangstrafikken utenom sentrum.
Åkrehamn er blitt en trafikkmessig kork.
I stedsanalysen for Åkrehamn fra 2011 ble situasjonen uttrykt slik:
"Det skjer en opphoping av trafikk i sentrum, som gjør riksveien til en sterk trafikal grense i sentrum, noe som får konsekvenser for bylivet langs veien".
Dette var i 2011, og situasjonen har vedvart, ikke blitt løst og har satt Åkrehamn byutviklingsmessig tilbake med mange år. - Og det vil bare bli verre fordi Åkrehamn vil fortsette å vokse som det kraftsentrum det er.
Og ikke bare Åkrehamn er satt tilbake. Det samme gjelder ALLE både sørfra og nordfra som skal gjennom Åkrehamn sentrum .... til der de bor eller har jobb eller har nyttelast.
For trafikksikkerheten gjelder det samme, potensialet for ulykker øker ... for fotgjengere, syklister og bilister ...når trafikkårene ikke lenger er etter dagens standard, noe også antall tilførselveier på hele strekningen viser.
Gode og moderne veiløsninger er derfor hovedgrunnlaget for livskraftige lokalsamfunn, så mobile vi er blitt. Men forståelsen for dette har vært på etterskudd. Byingeniør Ludolf Eide Parr i Haugesund merket dette. I VG i 1963 ble han omtalt som "mest omstridt" i byen - noen mente han var "for stor og for framsynt for lille Haugesund". Men det var Parr som sikret arealer slik at innfartsveien for Haugesund østfra kunne legges om fra Skåredalen, forbi Bellevue og ned Skjoldaveien ... til der den går idag via Raglamyr til Spanneveien. Og det var Parr som sikret arealene sørover mot Karmsund Bru der Karmsundgaten nå går, slik at Salhusveien ble avløst som hovedvei. - Parr var en framsynt mann, men i samtiden ble han sjikanert.
Men nå har forståelsen økt. Et eksempel på en topp moderne vei lagt i nytt terreng kan være veien fra Fosen til Raglamyr som del av T-forbindelsen.
Karmøy kom med i Haugalandspakken i 2007. Og prioriterte på topp å legge hovedveien på Vest-Karmøy utenom Åkrehamn sentrum ... den ble lagt i øst, deler gjennom jordbruks- og beiteområder, men mest i utmark. Omleggingen baserte seg på de problemer som allerede var i Åkrehamn sentrum og som bare ville vokse. Samt på den grunnleggende forståelse av viktigheten som moderne, effektive og trafikksikre veier har for samfunnsutviklingen. Og "samfunnsutviklingen" betyr menneskene og deres liv og virke.
Veier lagt til tidligere uberørte områder vil alltid skape debatt og motstand. Og mer når det påvirker natur og artene som lever der. Derfor må slike omlegginger, fordeler og ulemper veies nøye. Dette sikrer norsk lovverk og saksbehandling, men for "omkjøringsveien" forbi Åkra er dette blitt ekstra vanskelig, nettopp fordi avveiingen mot naturinngrepet er krevende både reellt og formelt. Naturmangfoldsloven krever en formell vurdering tatt inn i det endelige vedtaket ... og dermed må beslutningen om veien nå gå en runde til i Kommunaldepartementet.
I mellomtiden går diskusjonen lokalt.
Noen av forslagene er avsporing ... som å fokusere på "Austre Karmøyveg". - Det er på Vest-Karmøy trafikksituasjonen skal løses, det er der folk bor.
Underlig er også kommentarene fra Fylkesmannen i Rogaland:
"Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst sør for Åkra. Behovet for ei slik omkjøringsløysing er såleis sterkt redusert."
- "Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst " .... Kongene Carl i 1872 og Oscar i 1873 ville undret seg. Likeledes Parr i 1963.
Veier bygges med et tidsperspektiv på 100-200 år. De er blitt viktige hovedårer, som legger grunnlaget for byutvikling og samfunnsutvikling.
Til beste for menneskene ... der de bor og der de vil ferdes sikkert og effektivt.
Da må man noen ganger akseptere naturinngrep.
Skudeneshavn 25. oktober 2018
Jan Marton Jensen
Publisert i Haugesunds Avis 25.oktober 2018: Lenke
Lagt inn som kommentar til artikkel i Hgsd Avis 8.desember 2018: Lenke
Bilde:
1872 Krunå i svingen på Haga
Foto: Jan Marton Jensen 17. februar 2015
https://get.google.com/albumarchive/109660732735882907737/album/AF1QipMwZwFkKfnRQkVmddj2kFo05Lm7X0YKllMdvxC9/AF1QipO61AznVe6drKRVffO7lw12Egf4ZO18RcQJedPm
Kilder:
https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/32600/
https://www.h-avis.no/slik-jeg-ser-det/kommentar/historie/vg-i-1963-unge-haugesundere-kler-seg-under-sin-verdighet/o/5-62-659954
Men han gikk bort samme år ... ca på Sandhåland eller Kvilhaug ... og det var Oscar II som tok over.
Hans emblem står lenger nord, på Stava, nær bomstasjonen, og årstallet der er 1873.
Det var for 150 år siden veitraseen på Vest-Karmøy ble valgt.
Og det er slik det er ... valg av hovedveier gjelder for mer enn 100 år.
For 150 år siden var det helt logisk å legge veien mellom og gjennom tettstedene .... langsetter der folk bodde på begge sider.
Men på 150 år er situasjonen helt endret.
Ikke minst fordi folketall, bilbruk og veibruk har eksplodert.
Bilen brukes lokalt i nærmiljøet, men kanskje enda mer regionalt.
Fordi den gir videre jobbmuligheter for den enkelte, og handel og nyttetransport over distanse.
Slik understøtter gode veier bosetning og næringsvirksomhet desentralt.
Man kan bo og jobbe der man ønsker ... et fundamentalt gode.
Men den 150 år gamle veitraseen på Vest-Karmøy blir et problem når folke- og trafikkmengden øker.
Det ser vi i en mengde fotgjengeroverganger, fartsdumper, trafikklys og reduserte fartsgrenser ... slik er det blitt på Åkra.
Da blir valget både sikkerhetsmessig og flytmessig å legge trafikken utenfor sentra, slik Kopervik lenge har hatt gjennomgangstrafikken utenom sentrum.
Åkrehamn er blitt en trafikkmessig kork.
I stedsanalysen for Åkrehamn fra 2011 ble situasjonen uttrykt slik:
"Det skjer en opphoping av trafikk i sentrum, som gjør riksveien til en sterk trafikal grense i sentrum, noe som får konsekvenser for bylivet langs veien".
Dette var i 2011, og situasjonen har vedvart, ikke blitt løst og har satt Åkrehamn byutviklingsmessig tilbake med mange år. - Og det vil bare bli verre fordi Åkrehamn vil fortsette å vokse som det kraftsentrum det er.
Og ikke bare Åkrehamn er satt tilbake. Det samme gjelder ALLE både sørfra og nordfra som skal gjennom Åkrehamn sentrum .... til der de bor eller har jobb eller har nyttelast.
For trafikksikkerheten gjelder det samme, potensialet for ulykker øker ... for fotgjengere, syklister og bilister ...når trafikkårene ikke lenger er etter dagens standard, noe også antall tilførselveier på hele strekningen viser.
Gode og moderne veiløsninger er derfor hovedgrunnlaget for livskraftige lokalsamfunn, så mobile vi er blitt. Men forståelsen for dette har vært på etterskudd. Byingeniør Ludolf Eide Parr i Haugesund merket dette. I VG i 1963 ble han omtalt som "mest omstridt" i byen - noen mente han var "for stor og for framsynt for lille Haugesund". Men det var Parr som sikret arealer slik at innfartsveien for Haugesund østfra kunne legges om fra Skåredalen, forbi Bellevue og ned Skjoldaveien ... til der den går idag via Raglamyr til Spanneveien. Og det var Parr som sikret arealene sørover mot Karmsund Bru der Karmsundgaten nå går, slik at Salhusveien ble avløst som hovedvei. - Parr var en framsynt mann, men i samtiden ble han sjikanert.
Men nå har forståelsen økt. Et eksempel på en topp moderne vei lagt i nytt terreng kan være veien fra Fosen til Raglamyr som del av T-forbindelsen.
Karmøy kom med i Haugalandspakken i 2007. Og prioriterte på topp å legge hovedveien på Vest-Karmøy utenom Åkrehamn sentrum ... den ble lagt i øst, deler gjennom jordbruks- og beiteområder, men mest i utmark. Omleggingen baserte seg på de problemer som allerede var i Åkrehamn sentrum og som bare ville vokse. Samt på den grunnleggende forståelse av viktigheten som moderne, effektive og trafikksikre veier har for samfunnsutviklingen. Og "samfunnsutviklingen" betyr menneskene og deres liv og virke.
Veier lagt til tidligere uberørte områder vil alltid skape debatt og motstand. Og mer når det påvirker natur og artene som lever der. Derfor må slike omlegginger, fordeler og ulemper veies nøye. Dette sikrer norsk lovverk og saksbehandling, men for "omkjøringsveien" forbi Åkra er dette blitt ekstra vanskelig, nettopp fordi avveiingen mot naturinngrepet er krevende både reellt og formelt. Naturmangfoldsloven krever en formell vurdering tatt inn i det endelige vedtaket ... og dermed må beslutningen om veien nå gå en runde til i Kommunaldepartementet.
I mellomtiden går diskusjonen lokalt.
Noen av forslagene er avsporing ... som å fokusere på "Austre Karmøyveg". - Det er på Vest-Karmøy trafikksituasjonen skal løses, det er der folk bor.
Underlig er også kommentarene fra Fylkesmannen i Rogaland:
"Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst sør for Åkra. Behovet for ei slik omkjøringsløysing er såleis sterkt redusert."
- "Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst " .... Kongene Carl i 1872 og Oscar i 1873 ville undret seg. Likeledes Parr i 1963.
Veier bygges med et tidsperspektiv på 100-200 år. De er blitt viktige hovedårer, som legger grunnlaget for byutvikling og samfunnsutvikling.
Til beste for menneskene ... der de bor og der de vil ferdes sikkert og effektivt.
Da må man noen ganger akseptere naturinngrep.
Skudeneshavn 25. oktober 2018
Jan Marton Jensen
Publisert i Haugesunds Avis 25.oktober 2018: Lenke
Lagt inn som kommentar til artikkel i Hgsd Avis 8.desember 2018: Lenke
Bilde:
1872 Krunå i svingen på Haga
Foto: Jan Marton Jensen 17. februar 2015
https://get.google.com/albumarchive/109660732735882907737/album/AF1QipMwZwFkKfnRQkVmddj2kFo05Lm7X0YKllMdvxC9/AF1QipO61AznVe6drKRVffO7lw12Egf4ZO18RcQJedPm
Kilder:
https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/32600/
https://www.h-avis.no/slik-jeg-ser-det/kommentar/historie/vg-i-1963-unge-haugesundere-kler-seg-under-sin-verdighet/o/5-62-659954
Abonner på:
Innlegg (Atom)