Veivalg for mer enn 100 år

På veien forbi Haga står emblemet for kong Carl IV og årstallet 1872.
Men han gikk bort samme år ... ca på Sandhåland eller Kvilhaug ... og det var Oscar II som tok over.
Hans emblem står lenger nord, på Stava, nær bomstasjonen, og årstallet der er 1873.

Det var for 150 år siden veitraseen på Vest-Karmøy ble valgt.
Og det er slik det er ... valg av hovedveier gjelder for mer enn 100 år.
For 150 år siden var det helt logisk å legge veien mellom og gjennom  tettstedene .... langsetter der folk bodde på begge sider.

Men på 150 år er situasjonen helt endret.
Ikke minst fordi folketall, bilbruk og veibruk har eksplodert.
Bilen brukes lokalt i nærmiljøet, men kanskje enda mer regionalt.
Fordi den gir videre jobbmuligheter for den enkelte, og handel og nyttetransport over distanse.
Slik understøtter gode veier bosetning og næringsvirksomhet desentralt.
Man kan bo og jobbe der man ønsker ... et fundamentalt gode.

Men den 150 år gamle veitraseen på Vest-Karmøy blir et problem når folke- og trafikkmengden øker.
Det ser vi i en mengde fotgjengeroverganger, fartsdumper, trafikklys og reduserte fartsgrenser ... slik er det blitt på Åkra.
Da blir valget både  sikkerhetsmessig og flytmessig å legge trafikken utenfor sentra, slik Kopervik lenge har hatt  gjennomgangstrafikken utenom sentrum.

Åkrehamn er blitt en trafikkmessig kork.
I stedsanalysen for Åkrehamn fra 2011 ble situasjonen uttrykt slik:
    "Det skjer en opphoping av trafikk i sentrum, som gjør riksveien til en sterk trafikal grense i  sentrum, noe som får konsekvenser for bylivet langs veien".

Dette var i 2011, og situasjonen har vedvart, ikke blitt løst og har satt Åkrehamn byutviklingsmessig tilbake med mange år. - Og det vil bare bli verre fordi Åkrehamn vil fortsette å vokse som det kraftsentrum det er.

Og ikke bare Åkrehamn er satt tilbake. Det samme gjelder ALLE både sørfra og nordfra som skal gjennom Åkrehamn sentrum .... til der de bor eller har jobb eller har nyttelast.
For trafikksikkerheten gjelder det samme, potensialet for ulykker øker ... for fotgjengere, syklister og bilister ...når trafikkårene ikke lenger er etter dagens standard, noe også antall tilførselveier på hele strekningen viser.

Gode og moderne veiløsninger er derfor hovedgrunnlaget for livskraftige lokalsamfunn, så mobile vi er blitt. Men forståelsen for dette har vært på etterskudd. Byingeniør Ludolf Eide Parr i Haugesund merket dette. I VG i 1963 ble han omtalt som "mest omstridt" i byen - noen mente han var "for stor og for framsynt for lille Haugesund". Men det var Parr som sikret arealer slik at innfartsveien for Haugesund østfra kunne legges om fra Skåredalen, forbi Bellevue og ned Skjoldaveien ... til der den går idag via Raglamyr til Spanneveien. Og det var Parr som sikret arealene sørover mot Karmsund Bru der Karmsundgaten nå går, slik at Salhusveien ble avløst som hovedvei. - Parr var en framsynt mann, men i samtiden ble han sjikanert.
Men nå har forståelsen økt. Et eksempel på en topp moderne vei lagt i nytt terreng kan være veien fra Fosen til Raglamyr som del av T-forbindelsen.

Karmøy kom med i Haugalandspakken i 2007. Og prioriterte på topp å legge hovedveien på Vest-Karmøy utenom Åkrehamn sentrum ... den ble lagt i øst, deler gjennom jordbruks- og beiteområder, men mest i utmark. Omleggingen baserte seg på de problemer som allerede var i Åkrehamn sentrum og som bare ville vokse. Samt på den grunnleggende forståelse av viktigheten som moderne, effektive og trafikksikre veier har for samfunnsutviklingen. Og "samfunnsutviklingen" betyr menneskene og deres liv og virke.
Veier lagt til tidligere uberørte områder vil alltid skape debatt og motstand. Og mer når det påvirker natur og artene som lever der. Derfor må slike omlegginger, fordeler og ulemper veies nøye. Dette sikrer norsk lovverk og saksbehandling, men for "omkjøringsveien" forbi Åkra er dette blitt ekstra vanskelig, nettopp fordi avveiingen mot naturinngrepet er krevende både reellt og formelt. Naturmangfoldsloven krever en formell vurdering tatt inn i det endelige vedtaket ... og dermed må beslutningen om veien nå gå en runde til i Kommunaldepartementet.

I mellomtiden går diskusjonen lokalt.
Noen av forslagene er avsporing ... som å fokusere på "Austre Karmøyveg". - Det er på Vest-Karmøy trafikksituasjonen skal løses, det er der folk bor.
Underlig er også kommentarene fra Fylkesmannen i Rogaland:
"Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst sør for Åkra. Behovet for ei slik omkjøringsløysing er såleis sterkt redusert."
- "Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst " .... Kongene Carl i 1872 og Oscar i 1873 ville undret seg. Likeledes Parr i 1963.
Veier bygges med et tidsperspektiv på 100-200 år. De er blitt viktige hovedårer, som legger grunnlaget for byutvikling og samfunnsutvikling.
Til beste for menneskene ... der de bor og der de vil ferdes sikkert og effektivt.
Da må man noen ganger akseptere naturinngrep.

Skudeneshavn 25. oktober 2018
Jan Marton Jensen


Publisert i Haugesunds Avis 25.oktober 2018: Lenke
Lagt inn som kommentar til artikkel i Hgsd Avis 8.desember 2018: Lenke 

Bilde:
1872 Krunå i svingen på Haga
Foto: Jan Marton Jensen 17. februar 2015

https://get.google.com/albumarchive/109660732735882907737/album/AF1QipMwZwFkKfnRQkVmddj2kFo05Lm7X0YKllMdvxC9/AF1QipO61AznVe6drKRVffO7lw12Egf4ZO18RcQJedPm

Kilder:

https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/32600/

https://www.h-avis.no/slik-jeg-ser-det/kommentar/historie/vg-i-1963-unge-haugesundere-kler-seg-under-sin-verdighet/o/5-62-659954