20/25990: Innspill til Samfunnsplan Karmøy kommune 2021-2030: Ha aktiv oppfølging av muligheter for økt bosetting, spesielt for unge familier

post@karmoy.kommune.no                 23. januar 2022     kl 14.17

 

 

Innledning

Her kommer et innspill om det viktigste Karmøy kommune kan gjøre for å oppnå bedre folketallsutvikling de neste tiår:

Være aktive med å trekke til seg unge familier med barn.

Hele kommunen må være tilgjengelig for dette prioriterte målet.

Og nye trender  i tiden taler for at mulighetene her er økende.

Innspill
Karmøy bør:
1) Ha en aktiv og løpende oppfølging av nasjonal, regional og lokal demografi-utvikling
2) Ha en aktiv og løpende oppfølging av bostedsønskene til unge familier m/ barn
3) Ha en egen hjemmeside med informasjon om Karmøy og bosettingsmulighetene der
4) Invitere Lokalsamfunn og Velforeninger i Karmøy til å holde informasjon om sine områder og mulighetene for de som bor der
5) Ha politisk oppfølging av saksområdet i kommunestyret minst en gang i året
6) Ha arealplaner og reguleringsbestemmelser som er tilpasset Karmøy som både by- og landkommune, og der de fleste bor utenfor byene.

Bakgrunn og begrunnelse

Karmøys klart største utfordring er stagnasjon i befolkningsutvikling og økning i antall eldre i kommunen.

Da er det særdeles viktig at unge familier med barn vil etablere seg i kommunen.

 

Samfunnsplanens befolkningsprognoser fra SSB kan allerede være upresise og ikke ha fanget opp de aller siste utviklingstrekk mht flytteønsker for unge familier med barn.

Stikkord her er:

- Pandemi-effekt

- Nye arbeidsformer med hjemmekontor

- Grønn bølge 

- Rimeligere boliger

- Unge familiers ønske om rimelig bolig, gjerne landlig og med god uteplass til hage og lek, men allikevel med nærhet til byer med arbeidsplasser og sosiale møtesteder

Her har Karmøy rike muligheter til å få nye innbyggere ved aktivt arbeid.

Hele kommunen kvalifiserer og bør være tilgjengelig for tilflytting og eventuell nybygging der det er grunnlag for det, og det er ønsker om det.

Spesielt de lokalsamfunn som kan miste viktige byggeklosser i den kjeden som utgjør et levende lokalsamfunn må ha spesiell oppmerksomhet og gis mulighet for tilflytting og nybygging.

Skudeneshavn   20. januar 2022

Jan Marton Jensen

Sendt inn til Haugesunds Avis og publisert i trykt utgave 29. januar 2022.

Publisert på nettet i Haugesunds Avis 2. februar 2022:
https://www.h-avis.no/ha-aktiv-oppfolging-av-muligheter-for-okt-bosetting-spesielt-for-unge-familier-med-barn/o/5-62-1297794

 

Ny Info:

Sent 24. september 2024 til medlemmer av Formannskapet i Karmøy
 

24. september 2024
Kommentar til artikkel i Haugesunds Avis

https://www.h-avis.no/varaordforer-det-er-tungt-a-svelge/s/5-62-1761850

Kilde:

 

18. juli 2021
"Folk flytter hjem til Haugalandet"
https://nforeningen.no/nyheter/folk-flytter-hjem-til-haugalandet

Lønnsomhet og betydning av nye veier har vært undervurdert lenge

I Norge har lønnsomhet av nye veier vært undervurdert lenge.

Nye veier har en meget lang levetid ...  minst 100 år.
Allikevel har den beregnede "nytte" av nye veier bare vært tatt med i en brøkdel av denne tiden.

Man erkjente egentlig situasjonen lenge: At nye veier etter beregningene som ble benyttet ... på papiret kom ut som lite lønnsomme. Men dette med levde man med  ... inntil 2012 ... da ble et offentlig utvalg satt ned: "Hagen-utvalget", navngitt etter formannen Kåre P. Hagen, professor emeritus fra NHH.

Beregningsmodellen inntil da hadde vært at "nyttetiden" for en vei ble satt til 25 år.
Og den "årlige nytte" diskontert til nåtid etter en rentesats på 4,5%.
Slik fant man den såkalte "nåverdien" ... en anerkjent metode i å vurdere om noe lønner seg å investere i.

Og la oss stoppe opp der.
Hvis noe er lønnsomt med en fast årlig langsiktig inntjening ... hva skjer når man diskonterer alt til nåtid? - Da sier man at verdien av inntjeningen ..."NÅ-verdien" ... er minkende med årene.

Men er dette rett?
Har nytten av eksempelvis Karmsund Bru ... nå i sitt 66. år ... vært avtagende?
Det er jo egentlig motsatt.
Nytten av av god infrastruktur kan øke med tiden ... og ikke minke.

Derfor har en innvending mot den gamle norske metoden med 25 års nyttetid vært  at nåværende generasjon velger av "lønnsomhetsårsaker" å ikke investere i nye veier ... der neste generasjon ville hatt nytte av slike veier.

Ja, diskontering til nåverdi har denne effekten ... den fokuserer på oss  ... våre prioriteringer i nåtid.
Og diskusjonen om vår norske beregningsmodell har påpekt dette.
Resultatet var at Hagen-utvalget foreslo økning av beregningstiden fra 25 år til 40 år og rentesatsen redusert til 4%. - Dette ble gjort gjeldende av Finansdepartementet ved rundskriv R-109 i 2014.

Men fortsatt er man med 40 år i den nedre del av levetiden.
Derfor er det nå gledelig å kunne melde at i den nye NTP (Nasjonal Transportplan) for 2022-2033 vil Statens Vegvesen og Nye veier  nå legge inn 75 år ved lønnsomshetsberegning for hovedveier i Norge. Og for årene utover 40 år vil diskonteringsrenten være redusert.

Dette er vesentlige endringer.
Plutselig er neste generasjon en del av bildet ... selv om 75 år fortsatt er i korteste laget for effekten av nye veier.
Og da snakker vi om samfunnsutviklingen for brukerne av nye veier ... menneskene og næringslivet som  som har konkret nytte  ... der de velger å bo og reise til arbeid fra ... og der næringslivet og bedriftene velger å etablere seg og skal ha de rette betingelsene for å overleve og holde på arbeidsplassene.

Det har vært lite kunnskap om og forståelse av beregningsmodellen for nye veier.
Dette gjelder både mht politiske partier, enkeltaktører i debatten og avisredaksjoner.
Derfor er det lite lyspunkt at  grupperingen AP, SP og SV har et høringssinnspill til vår nyeste NTP ... at det må tas mer hensyn i modellen til tidskostnader for næringslivet. 

Betydningen av god infrastruktur er helt sentral for samfunnsutviklingen og bosetningen i et desentralt Norge.
Og her må man ta på seg et 100-års  perspektiv for utviklingen av og visjonen for de lokalsamfunn det gjelder.
Og stå opp mot dagens mote ... de gjeldende sentraliseringskrefter ... for de er sterke.

Skudeneshavn  7. august 2021

Jan Marton Jensen

 

PS:

Sendt til publisering i Haugesunds Avis 8. august 2021. 

Purret Haugesunds Avis skriftlig 19. august om publisering.

Ringt Haugesunds Avis 25. august  ... fikk løfte om publisering.

Haugesunds Avis publiserte innlegget på nettet 26. august 2021:

26. august 2021

https://www.h-avis.no/lonnsomhet-og-betydning-av-nye-veier-har-vart-undervurdert-lenge/o/5-62-1232961

Og på trykk i Haugesunds Avis 27. august 2021.

Kilde:

 

2. juli 2021

https://www.tu.no/artikler/store-veiprosjekter-ble-mer-lonnsomme-over-natta-okte-levetiden-fra-40-til-75-ar/511504

 

30. august 2019

https://www.regjeringen.no/contentassets/65fd6f0ba8654ef8a1214a80f6934241/ntp-svar-oppdrag-4-2019.pdf

 

30. april 2014    Finansdep. Rundskriv R-109/2014

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2014.pdf

 

2013  Vista Analyse i Samfunnsøkonomen nr 1 2013

https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/5759/vennemo2013final.pdf 

 

3. oktober 2012   NOU 16-2012 Hagen-utvalget

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-16/id700821/

Verden ETTER Korona-krisen ... og Norge

Når dette er over ... Hva vil  vi ha lært?
Hva vil bli endret?
Hva blir viktigere?
Hvordan vil bedrifter, nasjoner organsisere sine viktige aktiviteter?


1) Nasjonalstaten overtar
Blir regulerende og beskyttende makt

2) Globalisering avtar
Strategisk viktig produksjon tas til bake til nasjonalstaten

3) Arbeid styrkes på bekostning av kapital
Og flere yrker løftes omdømmemessig

4) Sterkere stat
Generelt
Spesielt mht helseordninger ... offentlig helsevesen styrkes

5) Lokalsamfunn styrkes
Generelt
Spesielt Frivillighet

6) Autoritære stater
Ledere kan få fullmakter som ikke reverseres

7) Teknologi
Organisering av arbeidsliv .. hjemmekontor ... videokonferanser

8) Kunnskap
Vitenskap og kunnskap styrkes

9) Næringer
Landbruk styrkes
Reiseliv svekkes

10) Bosetting
Fortetting i storbyer reduseres

Mer??

For å skape det samfunn man vil ha ETTER korona-lærdommen må politikere ta eierskap.
De store og seriøse  politiske partiene vil ha fremgang hvis de i tide begynner sin planlegging og fronter saker ... både umiddelbar lærdom .... og hovedtrekk på lengre sikt.
Hverken verden eller Norge blir som det var før ....


Skudeneshavn   2. april 2020

Jan Marton Jensen

På Twitter:
10. mai 2020
https://twitter.com/janmarton/status/1259395478229266432 
https://twitter.com/janmarton/status/1259434660033171456


Ny info:
https://www.nytimes.com/2020/04/10/opinion/coronavirus-political-reform.html


Kilde:

28.mars 2020   John Olav Egeland
https://www.dagbladet.no/kultur/slik-vil-viruset-forandre-verden/72305866
 
19. mars 2020
https://www.politico.com/news/magazine/2020/03/19/coronavirus-effect-economy-life-society-analysis-covid-135579