Debatt om "Sionisme" - Helge Simonnes om "Kristensionisme"

 Helge Simonnes sitt innlegg som tilsvar til Vebjørn Selbekk i diskusjon om "Sionisme" i Aftenposten:

"Er det derfor Selbekk er sionist?"

 "Vebjørn Selbekk unnlater å nevne det viktigste grunnlaget for kristensionismen når han begrunner hvorfor han er sionist."

Klar melding fra Simonnes om hull i Selbekks begrunnelse og analyse.
HELE innlegget til Simonnes nederst under Kilde.

Skudeneshavn   20. april 2024

Jan Marton Jensen

På Twitter:
20. april 2024
https://twitter.com/janmarton/status/1781689365275521387

Kilde:
15. april 2024
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LMppWx/er-det-derfor-selbekk-er-sionist

 HELE artikkel til Simonnes 15. april:

Er det derfor Selbekk er sionist?

Vebjørn Selbekk (bildet) skrev 10. april kronikken «Derfor er jeg sionist». Her får han svar fra Helge Simonnes. Arkivfoto: Tor G. Stenersen

Vebjørn Selbekk unnlater å nevne det viktigste grunnlaget for kristensionismen når han begrunner hvorfor han er sionist.

I en kronikk i Aftenposten 10. april redegjør Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk for hvorfor han betegner seg selv som sionist. Han lister opp tre grunner:

1. Verdenshistoriens mest forfulgte folk trenger en trygg havn.

2. Å støtte Israel fremmer demokrati og vestlige frihetsverdier.

3. Israel bærer de tyngste byrdene i vår felles kamp mot terror og ekstrem islamisme.

Det er ikke vanskelig å være enig i disse tre punktene. Men Selbekk unnlater behendig å nevne den viktigste årsaken til at så mange kristne støtter Israel i tykt og tynt: nemlig at jødene fra Gud er gitt en spesiell og eksklusiv eiendomsrett til Israels land, og at man betrakter staten Israel som oppfyllelsen av de bibelske profetiene til jødefolket. Opprettelsen av staten Israel, med hovedstad i Jerusalem, er teologisk sett på som avgjørende for Jesu gjenkomst.

Et for tungt standpunkt å forsvare?

Dette er en teologi som har stått sterkt i det norske lekmannsmiljøet gjennom hundre år. Avisen Dagen, som Selbekk er redaktør for, har vært den viktigste fanebæreren for denne teologien. I kronikken i Aftenposten nevner han det ikke med ett ord, kanskje fordi det er blitt et for tungt standpunkt å forsvare.

Det er ikke bare krigen i Gaza som gjør det nødvendig at utvelgelsesteologien blir satt under lupen

Det er ikke bare krigen i Gaza som gjør det nødvendig å utfordre
tanken om at Gud har spesielle planer for noen land. Det handler ikke bare om Israel.

At Vårherre velger ut noen stater som er spesielt på hans parti, er blitt et viktig grunnlag for troendes støtte til Donald Trump i USA og Vladimir Putin i Russland. I bøkene «Trump, Gud og kirken» (2021) og «Putins hellige krig» (2023) har jeg vist hvor bevisst både Trump og Putin har spilt på at både USA og Russland har status som spesielt kristne land. Det er et viktig element i den patriotiske og nasjonalistiske retorikken som Trump og Putin fører.

Trump lanserte bibel

Donald Trump tok før påske dette til nye høyder da han lanserte sin autoriserte USA-patriotiske bibel. Inntektene fra denne kan være kjærkomne i hans valgkampkasse.

Koblingen mellom Israel og USA ligger dypt i amerikansk identitet. Mange av de første innvandrerne i USA på 1600-tallet var religiøse flyktninger fra Europa. De opplevde at de kom til det lovede landet, det nye Israel. Tekstene i Det gamle testamente fikk dermed stor betydning.

Koblingen mellom Israel og USA ligger dypt i amerikansk identitet


At Vårherre er spesielt på parti med Russland, kommer frem i det som blir kalt for russkij-mir-ideologi. Innholdet i denne er at den russisk-ortodokse kirken og den russiske staten har fått en messiansk oppgave i å redde verden for det store åndelige og kulturelle forfallet, som i særlig grad har rammet Vesten. Krigen mot Ukraina er i så måte ikke sett på som en angrepskrig, men et forsvar av russiske verdier.

Viktig flaggsak siden 1948

I USA har den sterke støtten til Israel siden statens opprettelse i 1948 vært en viktig politisk flaggsak for både amerikanske jøder og velgergruppen «de hvite evangelikale kristne». Begge disse gruppene har påvirket det republikanske partiet i stor grad.

Også hos deler av demokratene har Israel-sympatien stått sterkt, men likevel er holdningen til Israel blitt en politisk stridssak i USA. Det gjør at president Joseph Biden må balansere på slak linje.

Donald Trump har hatt en fabelaktig evne til å spille på disse motsetningene. Hans løfte under valgkampen i 2016 om at den amerikanske ambassaden i Israel skulle flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem ble mottatt med jubel i mange religiøse miljøer. I USA oppsto raskt en historie om at Donald Trump virkelig spilte på lag med Vårherre i de planer allmaktens Gud har for Israel og endetiden.

I bunnen for denne politiske utviklingen ligger det mye teologi som bør bli utfordret. Når Dagens redaktør unnlater å gjøre det, men spiller ut andre generelle støtteargumenter, bør han og hans medspillere bli utfordret på det som er det teologiske grunnlaget for at så mange troende norske kristnes støtter Israel, også i krigen på Gaza.