Byutvikling Åkrehamn - Diskusjonen som ikke er tatt

Åkrehamn har navn etter det opprinnelige området der tettstedet ble til.

Men vekstkraften har flyttet utviklingen og utbyggingene opp og rundt hovedveien, nåværende fylkesvei  547.- Og der har biltrafikken bare vokst og vokst ... ved tellepunktet på Tjøsvold er den tett oppunder 13.000 ÅDT. Etter norsk standard tilsier en slik trafikkmengde en 4-felts vei.

 

Denne nord-sør-gående hovedtrafikkåren deler Åkra brutalt på midten.

Den gjør kryssing for myke trafikanter utfordrende, ja farlig.

 

Og dette vil bare bli verre etter alle solemerker. 

For trekkene videre er tydelige ... mer og mer av aktiviteter som trekker barn og myke trafikanter ... det blir  på vestsiden:

- Ny skole

- Idrettsanlegg

- Kulturhus  

- Bibliotek

- Handel

- Åkrasanden

- Nye leilighetsbygg .... der besteforeldrene bor

Dette mens familieboligene med barn mest er på østsiden.

I denne situasjonen burde diskusjonen gå når dagens trafikkbilde kan endres.

Den planlagte veien øst for Åkra vil åpne for dette ... at trafikkvolum kan flyttes UT av sentrum.

Og at mye mer av lokal biltrafikk orienteres øst-vest  ... sammenfallende retning som myke trafikanter i økende omfang skal ta ... og det flere ganger til dagen.

Og da er det påfallende at Fylkesadministasjonen bestiller en utredning der BIL-trafikken virker  være hovedsak.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at åpner man boligområder mer for nord-sørgående trafikk gjennom sentrum og boligområder  ... så kan man svelle unna økende volumer av biltrafikk der.

Men er det slik Åkrehamn skal utvikles?

Mer og mer trafikk gjennom sentrum nord-sør?

Mens myke trafikanter mer og mer skal øst-vest ...

For byutvikling må man ta for seg de langsiktige trendene og ha en visjon gjerne 100 år fram i tid.

I det minste må DISKUSJONEN om dette gå.

Og den må gå NÅ ... for beslutningen om veistruktur for Åkrehamn den tas nå snart.

Gjeldende for de neste 100 år.

Skudeneshavn   7. september 2021

Jan Marton Jensen

 

Publisering:

Sendt til Haugesunds Avis 7. september 2021

Publisert i den trykte utgaven 9. september 2021

 

Publisert på nett 11. september 2021:

https://www.h-avis.no/byutvikling-i-akrehamn-debatten-som-ikke-er-tatt/o/5-62-1239006

 

Ny hovedvei på Vest-Karmøy : 0-alternativet er nettopp det?

En gruppe aktører fremmer med stor lydstyrke det såkalte 0-alternativet for ny hovedvei på Vest-Karmøy.
Om dette alternativet skriver Kommunaldepartementet:

" Konklusjonen i konsekvensutredningen var at 0+ alternativet dårligst oppfylte prosjektets mål om bl.a. færre ulykker og nestenulykker, mindre støy og dårlig luft for nærmiljøet, redusert trafikk, barrierevirkning og utrygghetsfølelse, bedre forhold for kollektivtrafikk, og grunnlag for å skape et trivelig, levende sentrum."

Mao: 0-alternativet er dårligst på:
... Ulykker
... Nestenulykker
... Støy
... Dårlig luft i nærmiljøet
... Redusert trafikk
... Barrierevirkning
... Utrygghetsfølelse
... Kollektivtrafikk
... Trivelig , levende sentrum

Kan det være at 0-alternativet er nettopp det?


Skudeneshavn 30. januar 2019

Jan Marton Jensen


Publisert Haugesunds Avis ... februar 2019

Veivalg for mer enn 100 år

På veien forbi Haga står emblemet for kong Carl IV og årstallet 1872.
Men han gikk bort samme år ... ca på Sandhåland eller Kvilhaug ... og det var Oscar II som tok over.
Hans emblem står lenger nord, på Stava, nær bomstasjonen, og årstallet der er 1873.

Det var for 150 år siden veitraseen på Vest-Karmøy ble valgt.
Og det er slik det er ... valg av hovedveier gjelder for mer enn 100 år.
For 150 år siden var det helt logisk å legge veien mellom og gjennom  tettstedene .... langsetter der folk bodde på begge sider.

Men på 150 år er situasjonen helt endret.
Ikke minst fordi folketall, bilbruk og veibruk har eksplodert.
Bilen brukes lokalt i nærmiljøet, men kanskje enda mer regionalt.
Fordi den gir videre jobbmuligheter for den enkelte, og handel og nyttetransport over distanse.
Slik understøtter gode veier bosetning og næringsvirksomhet desentralt.
Man kan bo og jobbe der man ønsker ... et fundamentalt gode.

Men den 150 år gamle veitraseen på Vest-Karmøy blir et problem når folke- og trafikkmengden øker.
Det ser vi i en mengde fotgjengeroverganger, fartsdumper, trafikklys og reduserte fartsgrenser ... slik er det blitt på Åkra.
Da blir valget både  sikkerhetsmessig og flytmessig å legge trafikken utenfor sentra, slik Kopervik lenge har hatt  gjennomgangstrafikken utenom sentrum.

Åkrehamn er blitt en trafikkmessig kork.
I stedsanalysen for Åkrehamn fra 2011 ble situasjonen uttrykt slik:
    "Det skjer en opphoping av trafikk i sentrum, som gjør riksveien til en sterk trafikal grense i  sentrum, noe som får konsekvenser for bylivet langs veien".

Dette var i 2011, og situasjonen har vedvart, ikke blitt løst og har satt Åkrehamn byutviklingsmessig tilbake med mange år. - Og det vil bare bli verre fordi Åkrehamn vil fortsette å vokse som det kraftsentrum det er.

Og ikke bare Åkrehamn er satt tilbake. Det samme gjelder ALLE både sørfra og nordfra som skal gjennom Åkrehamn sentrum .... til der de bor eller har jobb eller har nyttelast.
For trafikksikkerheten gjelder det samme, potensialet for ulykker øker ... for fotgjengere, syklister og bilister ...når trafikkårene ikke lenger er etter dagens standard, noe også antall tilførselveier på hele strekningen viser.

Gode og moderne veiløsninger er derfor hovedgrunnlaget for livskraftige lokalsamfunn, så mobile vi er blitt. Men forståelsen for dette har vært på etterskudd. Byingeniør Ludolf Eide Parr i Haugesund merket dette. I VG i 1963 ble han omtalt som "mest omstridt" i byen - noen mente han var "for stor og for framsynt for lille Haugesund". Men det var Parr som sikret arealer slik at innfartsveien for Haugesund østfra kunne legges om fra Skåredalen, forbi Bellevue og ned Skjoldaveien ... til der den går idag via Raglamyr til Spanneveien. Og det var Parr som sikret arealene sørover mot Karmsund Bru der Karmsundgaten nå går, slik at Salhusveien ble avløst som hovedvei. - Parr var en framsynt mann, men i samtiden ble han sjikanert.
Men nå har forståelsen økt. Et eksempel på en topp moderne vei lagt i nytt terreng kan være veien fra Fosen til Raglamyr som del av T-forbindelsen.

Karmøy kom med i Haugalandspakken i 2007. Og prioriterte på topp å legge hovedveien på Vest-Karmøy utenom Åkrehamn sentrum ... den ble lagt i øst, deler gjennom jordbruks- og beiteområder, men mest i utmark. Omleggingen baserte seg på de problemer som allerede var i Åkrehamn sentrum og som bare ville vokse. Samt på den grunnleggende forståelse av viktigheten som moderne, effektive og trafikksikre veier har for samfunnsutviklingen. Og "samfunnsutviklingen" betyr menneskene og deres liv og virke.
Veier lagt til tidligere uberørte områder vil alltid skape debatt og motstand. Og mer når det påvirker natur og artene som lever der. Derfor må slike omlegginger, fordeler og ulemper veies nøye. Dette sikrer norsk lovverk og saksbehandling, men for "omkjøringsveien" forbi Åkra er dette blitt ekstra vanskelig, nettopp fordi avveiingen mot naturinngrepet er krevende både reellt og formelt. Naturmangfoldsloven krever en formell vurdering tatt inn i det endelige vedtaket ... og dermed må beslutningen om veien nå gå en runde til i Kommunaldepartementet.

I mellomtiden går diskusjonen lokalt.
Noen av forslagene er avsporing ... som å fokusere på "Austre Karmøyveg". - Det er på Vest-Karmøy trafikksituasjonen skal løses, det er der folk bor.
Underlig er også kommentarene fra Fylkesmannen i Rogaland:
"Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst sør for Åkra. Behovet for ei slik omkjøringsløysing er såleis sterkt redusert."
- "Det ligg ikkje føre planar for trafikkvekst " .... Kongene Carl i 1872 og Oscar i 1873 ville undret seg. Likeledes Parr i 1963.
Veier bygges med et tidsperspektiv på 100-200 år. De er blitt viktige hovedårer, som legger grunnlaget for byutvikling og samfunnsutvikling.
Til beste for menneskene ... der de bor og der de vil ferdes sikkert og effektivt.
Da må man noen ganger akseptere naturinngrep.

Skudeneshavn 25. oktober 2018
Jan Marton Jensen


Publisert i Haugesunds Avis 25.oktober 2018: Lenke
Lagt inn som kommentar til artikkel i Hgsd Avis 8.desember 2018: Lenke 

Bilde:
1872 Krunå i svingen på Haga
Foto: Jan Marton Jensen 17. februar 2015

https://get.google.com/albumarchive/109660732735882907737/album/AF1QipMwZwFkKfnRQkVmddj2kFo05Lm7X0YKllMdvxC9/AF1QipO61AznVe6drKRVffO7lw12Egf4ZO18RcQJedPm

Kilder:

https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/32600/

https://www.h-avis.no/slik-jeg-ser-det/kommentar/historie/vg-i-1963-unge-haugesundere-kler-seg-under-sin-verdighet/o/5-62-659954

Mangelfull samfunnsplanlegging i Karmøy - Nå kan moderne byplaner rette dette opp

Karmøy kommune har en omfattende kommuneplan.
Samfunnsdelen vedtatt 16. juni 2015 er på 160 A4-sider.
Allikevel er der en stor svakhet ved planen ... Byutvikling.
Her er planen meget svak, noe som gjenspeiler kommunens manglende fokus på dette viktige området over årene. Man må nesten smile når det under fremtidig byutvikling (side 112) skrives om "Båndbyen Kopervik-Åkrehamn", der midtpunktet blir i Veakrossen.
Oppdaterte og moderne byplaner er fokusert på å forsterke by-sentrene, som sosiale, kulturelle og kommersielle møteplasser. Da tenker man fortetting, fortetting, ja kompaktbyer og bruk av alle virkemidler som styrker bysentrene og gir opplevelser for menneskene der.
Moderne byplaner er en viktig premissgiver for både samfunnsdel og ikke minst arealdel av kommuneplanen.  
Uten helhetlige og moderne, oppdaterte byplaner har man ingen brukbar og operativ kommuneplan.
Her har Karmøy hatt svikt nå mange  år.
Byutviklingsprosjektene fra 2010-2011 er nå 7-8 år gamle, og ikke oppdaterte.
Det sies rett ut i kommuneplanen for 2014-2023 (side 113):
"Grunnet ressursknapphet er det vanskelig å videreføre disse prosjektene".
Javel, "ressursknapphet", men tydeligvis også manglende politisk og administrativ forståelse og dermed prioritering, når moderne, ajourførte og helhetlige byplaner som nevnt er en bærebjelke i en kommuneplan.
- Alle de tre byene på Karmøy: Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn har lidd under denne svakheten.

Omsider, nå i april 2018 er det laget utkast til byplaner, og disse er behandlet i formannskapet 9.april.
Da er startskuddet gått for virkelig å gå grundig inn i saksområdet, skaffe seg oppdatering på offensiv moderne byplanlegging og om kompaktbyer.  Haugesund har allerede ajourført seg om moderne byplanlegging/kompaktbyer, og nylig sluppet til eksterne fagkrefter for å få nye impulser utenfra.
Det samme bør gjøres for Karmøy.

Både Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn har sine særegne utfordringer.
De er småbyer under betydelig press, der handel og arbeidsplasser forsvinner fra sentrum i Kopervik og Skudeneshavn ... mens Åkrehamn kanskje leter etter sitt egentlige sentrum.

Hver by krever sin egen løsning, og kanskje er det lettest å ta kulturbyen Skudeneshavn for seg først.
Her har allerede storsamfunnet ved Riksantikvaren lagt et fundament for Gamlebyen og Sentrum med fredningsordningen. Denne gir muligheter, men har også begrensinger for utbygging/fortetting av sentrum i Skudeneshavn.
Da er det er skuffende at Karmøy kommune ikke hadde et parallelt løp med denne fredningsplanen.
For når storsamfunnet griper inn med reguleringer da faller til kommunen å komplettere med sine planer slik at Skudeneshavn får en helhetlig plan, og slik at fredningens begrensinger så langt mulig kan kompenseres med utfyllende kommunale planer.
Og i Skudeneshavn har kommunen store muligheter knyttet til det konsentrerte området i kommunal eie der det allerede ligger  aldershjem/leiligheter, ungdomsskole, barnehage, helsehus og idrettsanlegg med to haller, og direkte utgang til flotte naturområder.
Skudeneshavn er allerede en kompaktby, der det er liten gangavstand mellom de sentrale områdene.
Og dette kommunale området er også i "rullator-avstand" fra sentrum. Det er en sjeldenhet at et slikt område er tilgjengelig for planlegging og utviklig så nær en bykjerne ... kanskje det ikke finnes tilsvarende noe annet sted i Norge.
Det er pekt på at dette området kunne utvikles videre til et senter for folkehelse og for frivillighet.
Innen for begge disse områdene er kommunen pålagt å ha en offensiv strategi, og her kunne man virkelig vist vei med tilrettelagte bygg og løsninger av interesse på nasjonalt nivå. - Slipp ideene til i et et samarbeid med kommune, lokale krefter og eksterne fagfolk.

Man kommer ikke utenom ved byutvikling at kommunen må være meget bevisst i sine reguleringsplaner og ikke minst i planer for kommunale bygg. Dette er særdeles viktige byggeklosser i en byplan, og lokalisering utenfor disse svekker byene betydelig. Spesielt gjelder dette for institusjoner der frivilligheten kan spille en stor og positiv rolle.

Så anbefalingen er:
Trinn 1: Bevisstgjøring om moderne byplanlegging/kompaktbyer, - slipp eksterne fagkrefter til.
Trinn 2: Idekonkurranse og bypanlegging for Skudeneshavn, med spesiell vekt på muligheter i  "F-senterområdet", i rullator-avstand fra bysentrum og naturområdene.
Trinn 3: Kopervik, som trenger et offensivt løft og en god plan for å snu utviklingen i sentrum.
Trinn 4: Åkrehamn ... der man kanskje har bedre tid.

Skudeneshavn, 29. mai 2018
Jan Marton Jensen


Publisert som leserinnlegg i Haugesunds Avis 6. juni 2018:
https://www.h-avis.no/debatt/leserinnlegg/nyheter/mangelfull-samfunnsplanlegging-i-karmoy/o/5-62-630186

Ny info:

8. november 2021  Debattinnlegg i Hgsd Avis, og min kommentar til debattinnlegget
https://www.h-avis.no/byutvikling-ute-av-kontroll/o/5-62-1262246