Viser innlegg med etiketten Lønnsomhet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lønnsomhet. Vis alle innlegg

lørdag 7. august 2021

Lønnsomhet og betydning av nye veier har vært undervurdert lenge

I Norge har lønnsomhet av nye veier vært undervurdert lenge.

Nye veier har en meget lang levetid ...  minst 100 år.
Allikevel har den beregnede "nytte" av nye veier bare vært tatt med i en brøkdel av denne tiden.

Man erkjente egentlig situasjonen lenge: At nye veier etter beregningene som ble benyttet ... på papiret kom ut som lite lønnsomme. Men dette med levde man med  ... inntil 2012 ... da ble et offentlig utvalg satt ned: "Hagen-utvalget", navngitt etter formannen Kåre P. Hagen, professor emeritus fra NHH.

Beregningsmodellen inntil da hadde vært at "nyttetiden" for en vei ble satt til 25 år.
Og den "årlige nytte" diskontert til nåtid etter en rentesats på 4,5%.
Slik fant man den såkalte "nåverdien" ... en anerkjent metode i å vurdere om noe lønner seg å investere i.

Og la oss stoppe opp der.
Hvis noe er lønnsomt med en fast årlig langsiktig inntjening ... hva skjer når man diskonterer alt til nåtid? - Da sier man at verdien av inntjeningen ..."NÅ-verdien" ... er minkende med årene.

Men er dette rett?
Har nytten av eksempelvis Karmsund Bru ... nå i sitt 66. år ... vært avtagende?
Det er jo egentlig motsatt.
Nytten av av god infrastruktur kan øke med tiden ... og ikke minke.

Derfor har en innvending mot den gamle norske metoden med 25 års nyttetid vært  at nåværende generasjon velger av "lønnsomhetsårsaker" å ikke investere i nye veier ... der neste generasjon ville hatt nytte av slike veier.

Ja, diskontering til nåverdi har denne effekten ... den fokuserer på oss  ... våre prioriteringer i nåtid.
Og diskusjonen om vår norske beregningsmodell har påpekt dette.
Resultatet var at Hagen-utvalget foreslo økning av beregningstiden fra 25 år til 40 år og rentesatsen redusert til 4%. - Dette ble gjort gjeldende av Finansdepartementet ved rundskriv R-109 i 2014.

Men fortsatt er man med 40 år i den nedre del av levetiden.
Derfor er det nå gledelig å kunne melde at i den nye NTP (Nasjonal Transportplan) for 2022-2033 vil Statens Vegvesen og Nye veier  nå legge inn 75 år ved lønnsomshetsberegning for hovedveier i Norge. Og for årene utover 40 år vil diskonteringsrenten være redusert.

Dette er vesentlige endringer.
Plutselig er neste generasjon en del av bildet ... selv om 75 år fortsatt er i korteste laget for effekten av nye veier.
Og da snakker vi om samfunnsutviklingen for brukerne av nye veier ... menneskene og næringslivet som  som har konkret nytte  ... der de velger å bo og reise til arbeid fra ... og der næringslivet og bedriftene velger å etablere seg og skal ha de rette betingelsene for å overleve og holde på arbeidsplassene.

Det har vært lite kunnskap om og forståelse av beregningsmodellen for nye veier.
Dette gjelder både mht politiske partier, enkeltaktører i debatten og avisredaksjoner.
Derfor er det lite lyspunkt at  grupperingen AP, SP og SV har et høringssinnspill til vår nyeste NTP ... at det må tas mer hensyn i modellen til tidskostnader for næringslivet. 

Betydningen av god infrastruktur er helt sentral for samfunnsutviklingen og bosetningen i et desentralt Norge.
Og her må man ta på seg et 100-års  perspektiv for utviklingen av og visjonen for de lokalsamfunn det gjelder.
Og stå opp mot dagens mote ... de gjeldende sentraliseringskrefter ... for de er sterke.


Skudeneshavn  7. august 2021

Jan Marton Jensen

 

PS:
Sendt til publisering i Haugesunds Avis 8. august 2021. 
Purret Haugesunds Avis skriftlig 19. august om publisering.
Ringt Haugesunds Avis 25. august  ... fikk løfte om publisering.
Haugesunds Avis publiserte innlegget på nettet 26. august 2021:
26. august 2021

Og på trykk i Haugesunds Avis 27. august 2021.

Kilde:

 
2. juli 2021
 
30. august 2019
 
30. april 2014    Finansdep. Rundskriv R-109/2014
 
2013  Vista Analyse i Samfunnsøkonomen nr 1 2013
 
3. oktober 2012   NOU 16-2012 Hagen-utvalget



søndag 1. desember 2019

Intervju i HA med Eli Sævareid om Trygge Barnhager etc - Med Kommentarer

Journalist Arnstein Olaisen intervjuer Eli Sævareid i Haugesunds Avis 30. november 2019.
Under artikkelen er der en rekke kommentarer ... jeg har bidratt med flere.
I kommentarene er jeg opptatt av det  HA-journalisten IKKE har tatt opp i intervjuet.


Skudeneshavn   1. desember 2019

Jan Marton Jensen



Kilde:

30. november 2019
https://www.h-avis.no/nyheter/haugesund/skatt/vi-ma-tjene-penger-hvis-ikke-overlever-vi-ikke/s/5-62-900516


20. august 2019
https://www.dagbladet.no/nyheter/full-forvandling-i-barnehagekjempe/71497921

onsdag 31. oktober 2018

Kommers i barnehagen

Private barnehager får offentlige tilskudd tilsvarende det de kommunale får.
De skal behandles likt har politikerne bestemt.

En fersk undersøkelse (Revisjonsselskapet BDO/Professor Bjarne Jensen 29.10.2018) viser at avkastning fra private barnehager er mange ganger så høy som penger i bank eller på børs: HVERT ÅR de siste 10 år har lønnsomheten i private barnehager vært 28,3%.
- I samme periode har tilsvarende avkastning på børsen vært 8,3%.

28,3 % årlig avkastning i 10 løpende år er usedvanlig høyt.
Dette er lønnsomhet man nesten aldri ser.
Og det spesielle er at den er så godt som garantert.
For en av årsaken til den høye lønnsomheten er at private barnehager får tilskudd til pensjon på 13%, tilsvarende det kommunale barnehager har til pensjonskostnader.
Men private barnehager har LANGT FRA så høy pensjonskostander, den ligger på nivå 3,6%.
Man får alstså dekket kostnader man IKKE har.

Man skulle tro at slikt ikke var mulig ... men slik er altså systemet.
Private barnehager har både lavere bemanning, lavere lønninger og også lavere pensjon enn de kommunale.

Mht bemanning tar nå myndighettene grep for at der skal være en lovpålagt minstebemanning i alle barnehager.
Men hva med PENSJON? ..... de ANSATTES pensjon?
Blir de LURT? Eller har de ansatte FEIL kontrakt?
Eller er det myndighetene som har FEIL kontrakt med de kommersielle barnehagene?
Har disse en MORALSK kontrakt med  storsamfunnet om riktig kostnadsdekning?

Eller er dette bare noe vi må regne med?
At noen er lurere enn andre?

Private barnehager kjøpes mer og mer opp av store internasjonale kjeder.
Er det disse som er lurest?

Og hva med de private helseinstitusjonene ... som også får store offentlige midler .... de følger nok intenst med.
For det man kan få til i barnehagene ... det kan man sikkert også få til med de syke og eldre.
Det trenger man faktisk ikke lure på.



Skudeneshavn, 31. oktober 2018

Jan Marton Jensen


Publisert på Dagsavisen/NyeMeninger 12. februar 2019
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kommers-i-barnehagen-1.1277390

Ny info:

24. juli 2023
Debatt i Haugesunds Avis
https://www.h-avis.no/bedre-tjenester-til-lavere-pris-tilsvar-til-sv/o/5-62-1565529

7. august 2019 (Oppkjøpsfondet Altor betaler 356 Mkr for Gnist-barnehagene)
https://www.dagensperspektiv.no/leder/2019/sokkrik-pa-barnehager

26. april 2019
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K3rm84/barnehageeiere-fikk-en-milliard-for-mye-fra-staten-slipper-aa-betale-tilbake?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

26. mars 2019
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/fakta-lindboe-fakta-1.1452844


13. februar 2019
https://www.dagsavisen.no/innenriks/sv-utfordrer-ap-om-velferdsprofitorer-1.1277555

11. februar 2019  Månestråle Barnehage kreves for 1,7 Mkr
https://www.klassekampen.no/article/20190211/ARTICLE/190219998

13. desember 2018
https://www.faktisk.no/faktasjekker/N2L/avkastntingen-pa-kapital-investert-i-barnehager-er-na-tre-ganger-sa-stor-som-oslo-bors


Kilde:

30.3.2016
Nye regler av dekning av private barnehagers pensjonsutgifter
https://www.ka.no/sak/article/1384916

12. november 2018
https://www.klassekampen.no/article/20181112/ARTICLE/181119992

5. november 2018
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/folkevalgte-m%C3%A5-ta-kontroll-1.1227291


29. oktober 2018
https://www.klassekampen.no/article/20181029/ARTICLE/181029965